Quantcast
Channel: KLEPPANROVA
Viewing all 1480 articles
Browse latest View live

Hamsun Knut, "Segelfoss by"

$
0
0
Dette er en av bøkene jeg fant igjen i opprydningen min, den hadde jeg ikke lest.  
Dette er 2. boka i en serie om "Segelfoss by" 1. boka er; "Børn av tiden"



Jeg har ikke tid til å sitte og lese nå, med innspurten til en utstilling på Domkirkeodden, Hamar. Der skal vi begynner monteringen om noen dager. Mer om den seinere, kommer....
 Derfor fantastisk at de hadde denne lydbokutgaven på biblioteket, for å lytte til lydbok er fint for meg, da kan jeg jobbe ved siden av.

Segelfoss by utkom i 2015, det er fortsettelsen av Bjørn av tiden (1913) der det handlet om Segelfoss gods. I denne boka har den økonomiske og sosiale utviklingen gått fort og området rundt godset har blitt til en småby med hotelldrift, forretningsliv, avis og sakfører osv.
Den unge Teodor har overtatt driften av handelsboden på stedet, siden faren Per på Bua har fått slag og har blitt sengeliggende. Han prøver å dirigere driften fra senga i 2. etg. Han vil ha geitost, men geiter finnes ikke mer, så hvordan får man geitost da? Bare dåsemat, nei det ville ikke han ha.

Teodor ser for seg helt andre muligheter en sin far og tjener penger. Han har fått seg flagg på flagghaugen og blitt stor mann. Han sprader rund med ringer på fingrene og sløyfer på skoene og er har høye tanker om seg selv. Han ser bare oppgangstider og muligheter, men drømmedama, Marianne, med indiansk blod i årene får han henne?
Boka handler naturligvis om vanlige mennesker, kjærlighet, troløshet og jakten på den store drømmen som alle har om å komme seg opp og frem i livet, bli noe stort og bli husket.

For de vanlige håndverkerne har livet gått motsatt veg, for ingen trenger deres hjelp og goder mer, som f.eks. Nils Skomaker. Det er ingen som vil gå til skomakeren får få seg et skikkelig par sko, nei man kjøper de billig på bua, og de tåler ingen ting når de blir våte og blir alt for dyre å reparere. Niels Skomaker har sendt sønnen sin til Amerika, for han så at det ikke var noe utkomme for han på Segelfoss. Selv går han som en tigger og han får mat på Larsen Hotell og hos fru sakfører Rask. Hun var en gang bare ei tjenestejente, men ble giftet med sakføreren og klatret langt oppover på samfunnsstigen.
Det er mange vi blir kjent med og med humor og ironi skildrer Hamsun et lite samfunn i Nord Norge på slutten av 1800 tallet. Teater truppen som kommer for å underholde. her kommer Hamsun med et veldig ironisk og sarkastiske syn på omreisende skuespillere, det må ha vært tøft å takle for Marie. Hun var i 6 år en slik skuespiller. 

Arbeiderne har fått makt og herr Holmengraa på Segelfoss gods mister sin autoritet. Det hjelper ikke at han har fått seg frimurer ring og har bygget opp godset. kreditorene trodde på han, men han spilte et høyt spill. Arbeiderne begynner å streike på mølla og med et samfunns satirisk blikk og kritikk ser han hvordan industrialiseringen og det moderne ødelegger et bondesamfunn.
Telegrafist Baardsen er en mann med begge beina planta på jorda og vil ikke innrette seg etter det moderne samfunn og snakker om alle de positive sidene ved det gamle samfunn hvor man bryr seg om hverandre, støtter og hjelper hverandre. Fellesskap og medmenneskelighet og trivsel forsvinner.

Baardsen var en mann som gjorde mange rare ting, men på slutten av livet sitt gir han bort alle pengene til skomakeren som er ved å sulte i hjel. Derved lager skomakeren butikk ved å låne ut sine penger og Baardsen har ingen ting mer å leve av og gir bort sin fiolin og går hen og dør stille for seg selv på Segelfoss gods, i den nye kjelleren.

Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan.
En spennende bok på mange vis, men man må ta i betraktning at det er 100 år siden den ble skrevet og folk omgikk hverandre på en litt annerledes måte den gang.

De årene han skrev disse bøkene om Segelfoss bodde han og Marie på Skogheim på Hamarøy.  Mine tanker er at han ser endringen i sitt barndommens rike og ser menneskene og dette er blitt boka.
Knut Hamsun selger og forlater Hamarøy etter denne boka. Han, Marie og de tre de barna flytter til Larvik.

Lest av Nils Johnson, veldig bra med nordlandsdialekt
Spilletid 11. 41.26
Utgitt 2009
Lydbokforlaget
Lånt på biblioteket



Oppsummering av leste bøker i april

$
0
0



Våren har kommet og hagen er raket. 
Drivhuset er i full sving og livet er hektisk, både i naturen og hos meg.


 Torill Kove "Hvor skal kattene bo?"Det er ingen enkel sak å løse, men her finner de en løsning! Dette er en ordfrie billedbok beregnet på barn mellom 6-9 år. En bok alle kan føle en mestreingsføleles og opplevd noe, bare ved å bla igjennom den og studere alle de fine tegningene som er i ulike formater, størrelser og utforminger. Utgitt på Gyldendal.





Ingar Sletten Kolloen Del 2 EROBRERENhar skrevet en veldig god to binds biografi om Knut Hamsun. Bind 1, Svermeren har jeg omtalt tidligere. Denne fortsetter om hans liv fra 1925 og frem til han dør i 1952, fattig, døv og nesten blind. En virkelig god biografi. 
Biografi om Marie Hamsun, kona til Knut Hamsun. Jeg begynte  å interesser meg for henne mens jeg leste Svermeren. Det må ha vært litt av et kvinnfolk, tenkte jeg. Hun kan ikke ha hatt det særlig greit.
Selv sier hun i biografien "Jeg lystret kongen i familen". 
Knut Hamsun "Konene ved vannposten", en roman som kom ut i 1920, det året Hamsun fikk Nobelsprisen. Innholdet i romanen er fra en lite kystsmåby i Norge. Det moderne samfunn er på full fart inn til dem, det sladres og snakkes om mangt og meget, og vi følger en familie gjenneom 20 år. En lite påaktet bok som absolutt bør frem i dagens lys.







 Lisa Aisato"Snokeboka", en fantastisk billedbok! Kan man gjøre det bedre? Denne var helt særegen og flott, nydelig, bra! 
Elena Ferrante skriver og forteller om  den "Kvelande kjærleik". Det skal være sikkert og vist. Hun tar i bruk alle sansene som finnes og beskriver på en fantastisk måte. fantastisk bra!Utgitt på Samlaget 



 Dette er en barnebok "Natt på standen"av Ferranate. Hun skriver flott i denne lille boka som har målgruppen 3-11 år. En god bok hvor følelser et tematikken. Å bli forlatt, angst, skumle opplevelser, kjærlighet for hverandre og mye mer. Utgitt på Samlaget 2017

Segelfoss byer historien som Knut Hamsun gav ut i 1915.
Dette er en bok hvordan et lite samfunn går til grunne i den moderne samfunn. Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan. Klasseskillet opphører, med tjenestejenta som gifter seg med overklassen og småkårsgutten som overtar godset. Et samfunn hvor alt oppløses i hva de mente var normer og oppførsel. Folk ble egosentriske og bekymret seg bare for seg og sitt, fellesskapstanken er vekk. En klassiker




Markens grøde er en klassiker, men det var en fryd å høre denne på nytt. Jeg husket egentlig ikke mye av den. Det er en bok som fikk Nobelprisen i 1920 og det fortjente den. Den tar opp dagsaktuelle ting og saker selv om boka er skrevet for over  100 år siden.
Jeg har akkurat ferdig, omtale kommer i morgen






3 barnebøker
    2 biografier av Knut Hamsun 2. del og fru Marie Hamsun
    4 romaner, hvorav 3 er Knut Hamsun og en Ferrante
    = 9 

Det som var mest morsomt var at jeg fikk antatt to fotografier på Innlandsutstillinge, Hamar


Jobber mot utstilling og fikk levert masse smykker til et oppdrag!
SVVVVVVVVVVOOOOOOOP! 
Så var april over




Hamsun Knut "Markens grøde"

$
0
0

  

At Knut Hamsun fikk Nobelprisen for denne boka i 1920, forunder meg ikke et sekund.

Markens grøde har jeg lest flere ganger før, og trodde jeg husket hva den handlet om, siste gang var i 1996 når den kom ut i århundrets bibliotek. Nå når jeg har lest noen av Hamsun sine bøker og ser de i sammenheng med hans liv, biografiene får bøkene en ny mening for meg. 

Jeg fikk tak i dennelydbokutgaven og  lyttet til denne på i verkstedet mitt.

Boka er så poetisk og vakkert skrevet at jeg drømmete meg helt vekk. I denne boka tolkes menneskenes søken på jakt etter et bedre liv, selvstendig og det fri liv i ødemarken. Men savnet etter en kvinne kommer, så slag i slag med kjærlighet, barnefødsler, husbygging, drap, fengselsstraff, ensomhet, lykke sjalusi, vekst på alle kanter, at barna lykkes, drømmen om det fullkommen,...i korte trekk 

Dette er en bok nesten alle har lest eller hørt om i skolesammenheng, og tror man husker den. Men jeg ble faktisk mektig imponert over denne boka, for jeg husket langt i fra alt som skjedde som er like så aktuelt i dag som den gang. 
Om kjøp og salg av eiendom, rettigheter, naboer, samfunn i utvikling, handelsmannen som tror at her skal han tjene mange penger, kalkulasjoner som ikke er opptil forventningene ...

Boka kom ut i desember 1917 og det gikk mot slutten av første verdenskrig. Hamsun selv med familien hadde flyttet til Larvik, en småby de ikke likte seg i og Hamsun var på jakt etter et nytt landbruksprosjekt og det ble Nørholm etterhvert. Boka er skrevet som et savn etter jord og kalles "Jordbrukets evangelium"
Hamsun fikk veldig blest rundt denne boka og Gyldendal gav ut Hamsun samlede verker i ti bind i 1918, derfor hadde Hamsun penger til å kjøpe herregården Nørholm. 

Fra boka:
Isak, hvor kom han fra? var han en fredløs?
Han fant seg jord og slo seg ned, så kommer Inger og det blir fryd, barn og det vokser og gror både i hus, fjøs, i barneflokken og materielt. De klarte seg så bra og var lykkelige, men så kom samen med haren og Inger som har lidd hele livet med hareskår, skjemmes over å få et slikt barn, det blir tragisk. Dette er på en måte kjernestoffet, det som alle husker.

Kanskje dette skyldes at man har blitt eldre at man ser helt andre ting i boka. Husker man barna?
Den eldste Eleseus, han husket ikke jeg. Det var gutten som hele tiden ble beskrev med de slanke pene hendene som var så flink til å skrive og ble sendt til byen. Hva brukte han alle pengene til der?
Seinere når han flyttet og overtok handelsboden på Storborg. Han var bare opptatt av å stase seg ut og være stor mann på handelsreise. Han kjøpte inn mye merkelig, pynte og kvinnerelatert ting. Hamsun sier ikke med et ord noe om legningen hans, men vi skjønner hans beskrivelser. 
Arv, miljø og genetiske er dette spennende. Her for hundre år siden skrev han om å få et annerledes barn som var morens øyenstein og som de støttet så godt som mulig, men han var ikke akkurat familiens stolthet der han satt pyntet og fjong. Eleseus valg om å reise til Amerika, dette ble en løsning for alle, tenker jeg.

Sivert som er deres perfekte arbeidersønn er tidlig utpekt til å overta Sellanraa. Han er sliteren som moren og faren, en livsglad og sterk gutt. Antageligvis fikk han tjenestetausa etter at fare dro til bygda og hentet henne igjen. Isak ordet opp, selv om han var veldig fåmælt, og han ville ikke fortelle noen hva han drev med, før man så det selv.

Geissler er en viktig person i boka, han var lensmann, men blir avsatt og er en lurendreier, men støtter Isak og Inger i alt og hjelper dem frem, den gode medspiller. Han er en kapitalist, industri-entrepenør og et bymenneske som ønsker fremskritt.  Den onde er Oline på mange måter det motsatte. 

Naboene hører vi også om særlig Aksel og Barbro. Borbro sin familie med faren Bred som måtte selge alt på auksjon, men kom seg på fote igjen med kafedrift i bygda.
De to minste jentene hører vi lite til, men Inger sitt svermeri er vakkert og nydelig beskrevet når Gunnar dukker opp.

Dette er en roman med mange fasetter og den er virkelig dagsaktuell den dag i dag, mye av tematikken. Den fikk Nobelprisen i 1920.

Utrolig bra!

Lest av Karl Erik Harr, han er kjent som billedkunstner og har illustrert omslaget til denne serien med lydinnspillinger. Kari Erik Harr leste veldig godt han hadde en rolig flott stemme og han leste på nordnorsk dialekt, flink. Han er selv fra Kvæfjord, Troms.

Lydboka varte i nesten 13 timer
Utgitt på Lydbokforlaget 2002

Etter å ha lest boka måtte jeg se filmen. Det ble denne stumfilmen, det synes jeg var helt greit og passet utmerket. Sort- hvit med talen i skrift og musikk med kringkasting-orkesteret hele tiden i bakgrunnen. Dette er essensen, det vi husker som jeg skrev ovenfor og den stemmer ikke helt med boka.



Torbjørn Sørensen åpner utstilling 4.mai "Besøk av Herman"

$
0
0

Billedkunstner Torbjørn Sørensen åpner utstillingen "Besøk av Herman" på Galleri K, Skillebekk, Oslo.
NB: Alle bildene har jeg lånt fra Aftenposten Torsdag 3 mai. Foto av Tom Kolstad


Besøk av Herman, heter utstillingen og Herman er min svoger, gift med søsteren min Anne Kristine. Det er utrolig morsomt at Torbjørn har valgt og malt vennen Herman, han er modell på seks av bildene. De har kjent hverandre lenge, men ikke på den måten som man nå, å bli portrettert.

I Aftenposten sier Torbjørn at når Herman satt modell ble han en enda nærmere venn. Maleren er opptatt av at modellen ikke skal ha en passiv rolle, så de satt og små pratet om stort og smått. Og det tar sin tid å bli malt, så da kan man snakke om alle de dagligdagse tingene man ikke snakker så mye om, mann til mann. Vennskap handler om å stole på hverandre, sier han. 

Det er også enkeltbilder av andre på utstillingen. Torbjørn sier at han ikke kan gjøre de penere enn de er, så her handler det om tillit.

Er et av oppslagene i den to siders omtalen. 
Det er et flott prosjekt.
Jeg skulle gjerne ha vært der på åpningen, men er på Hamar og monterer utstilling.




Det står under bildet at han skifter stadig motivkrets, og det er langt fra det naturalistiske bildet over til bildene av Herman som er i en helt annen stil. Det er modig og tøft å følge sitt eget indere uttrykksbehov.

Torbjørn Sørensen f. 1961. Utdannet på Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet.
Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Hydro, Norsk Kulturråd, Telenor,
Og gjort mange store utsmykningsoppdrag. 



 Utstillingen på GALLERI K på Skillebekk, Oslo 4. mai til 10. juni.

Hamsun Knut « På gjengrodde stier»

$
0
0
 

 Knut Hamsun, sin siste bok!

Mange kaller denne boka for et forsvarsskrift, men det er jeg egentlig ikke enig i, for han har blitt 90 år gammel og er lei og trett av dage og aksepterer livet slik det ble. Dette er mer hans enetale og litt triste kommentarer over hvordan livet ble. Noen korte glimt av livet slik han opplevde det. Han erindrer ulike episoder og hvordan han oppfattet det. 
Han har blitt døv og er halvblind, imponerende at han klarte å skrive en bok, synes jeg.
Gjengrodde stier har mye selvironi i seg, noe som går igjen i alle hans bøker. Det er jeg, han selv som har blitt betrakteren og betrakter alt på avstand. Har dette virkelig skjedd meg?

Boka starter med at han blir satt i husarrest hjemme på Nørholm når krigen sluttet i mai dagene. Etter en stund ble han fraktet til sykehuset i Grimstad. De sier at han er ført dit fordi han er så syk. Jeg er ikke syk - men døv hevder han. Han hadde ikke fått aviser, så han viste ikke hva som hadde stått i dem og hva som sto om han. 
Den 2. september blir han flyttet til Landvik gamlehjem hvor han blir boende ganske lange, også uten tilgang til aviser og nyheter om hva som skjedde i Norge. 
Der går han lange turer og vi får flotte betraktninger av ensomhet der han står og betrakter hesten som sikkert er tørst. Han studerer omverden for ingen av sykepleierne vil snakke med han. Han føler en ensomhet, passer ikke inn på gamlehjemmet, synes ham.

Hamsun er i forhør, men han har ikke drept noen og han føler at han har ingenting å si.  De ironiserer han når de får vite hvor lite penger han har. Uten at han får vite hvor han skulle ble han 15. oktober fraktet til Oslo på en 12 timers lang togtur. Ankommer Vinderen psykiatriske som blir hans hjem i fire måneder. Ved ankomsten måtte han lever fra seg absolutt alt. Der opplever han er helvete som preger han resten av livet. Han bygget opp et voldsomt hat til professor Langfeldt og hans undersøkelser og skadene etter dette oppholdet ble helt ødelagt i forhold til Marie, i mange år.

Krenket som menneske og person føler han seg når han kommer tilbake til Landvik gamlehjem. Han hadde fått diagnosen "varige svekkede sjelsevner". Etter tre år kom han hjem til Nørholm. Det tok enda to år før han ville snakke med Marie. Hun er forøvrig nesten ikke nevn med et ord i boka, han klarte ikke å akseptere at hun hadde snakket med Langfeldt og teamet.

Alle de fine betraktningene innimellom er utrolig flotte, hvor vi hører om hans fantastiske liv rundt om i verden. Han opplevde veldig mye og litt av en utvikling som skjedde i hans levetid. Det er rene historietimen. Det er vondt å skjønne at de behandlet han så hard. Han hadde helt ødelagte sko og satt og stoppet både de og klærne sine, og hvor krenket, ensom og forlatt den gamle mannen føler seg.
Samtidig er det en grunnstemning over livet han har levd, et dikterverk om alderdommen.

Boka avsluttes med "St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, jeg ender min skriving". 
Dette gjorde den snart 90 år gamle mannen, alt var oppgjort. Boka kom ut i 1949, han døde 19 februar 1952.  

Jeg hørte denne som lydbok, lest utrolig sakte slik en mann på 90 år forteller sin historie. Jeg synes det passet utmerket. Arne Tomas Olsen leste fantastisk bra! 

Jeg synes denne boka var rørende vakker. Kanskje det er fordi jeg har fått så mye medfølelse med hva han har opplevd og gjennomgikk, etter å ha lest biografiene om han og Marie. Jeg er bare en betrakter til den tiden og kan ikke leve meg inn i krigen og skjønne alt som foregikk, den gang!

Veldig bra!

Jeg må nok kanskje lese hans siste sjanger som er boka: Ringen sluttet, utkom i 1936 som er den boka han gav ut etter August- triologien fra 1927- 33. Denne triologien er sammen med Rosa og Benoni herlige vandrer skikkelser med mye folkelivsskildringer fra Nord- Norge. De er det ofte folk forbinder med Hamsun P.g.a. at Rosa og Benoni serien gikk på tv.  
Hans nest siste roman: Ringen sluttet skal være en mer moderne roman, men på en annen måte. Jeg får se?

Lydbokforlaget 2002
ca 6t 25 min
Biblioteket

En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren"
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun
Biografi om Marie Hamsun,
Konene ved vannposten, roman
Segelfoss by, Roman
Markens grøde, Roman Nobelprisvinneren utgitt 1917
På gjengrodde stier, 1949

Utstillingen vår på Domkirkeodden

$
0
0





ANNO 2018, norsk samtids kunsthåndverk inspirert av middelalderen      Kunsthåndverkere innen tekstil, metall og tre

Deltakere på utstillingen:

Metall: Ingun Kleppan, Esther H. Slagsvold, Toril Bjorg,  Benjamin & Monica Kjellmann –Chapin,  Ola Svensson, Johannes Vemren Rygh, Putte H. Dal, Torill Vrålstad.

Tekstil: Veronika Glitsch, Inga Blix, Ingrid Larssen, Mona Strand, Ingrunn Oddny Myrland, Hanne Øverland & Johanne Lund Ness, Svein Ove Thorsen, Elisabeth Thorsen.


Tre: Per Tore Barmen, Tine Seifert Spuur


Det bli andre aktiviteter utover sommeren som jeg kommer tilbake til.

Utstillingen skal stå til 16 september. 

Programmet vårt på onsdag 9. mai Museumsnatt, Domkirkeodden (i rødt)

18:15     Åpning av kunsthåndverk-utstilling
Verker i tekstil, metall og tre fritt inspirert av «Hverdagsliv på 1400- og 1500-tallet». Opplev noen av kunstnerne presentere sine arbeider.
Aulatoppen. Varighet 40 min

19:00     Rokokko forever
Stilarten som aldri dør! Åpning av ny, spennende draktutstilling, hvor du også får se noen av draktene på catwalken! 
Borgporten. Varighet 20 min

19:30 | 22:00     Fanden og floraenOm du har behov for å få vekk fanden, jage hekser til helvete eller beskytte deg mot andre mørke makter, kan vi i Urtehagen på Domkirkeodden gi deg gode råd.
Ølstua. Varighet 30 min

20:00 | 21:30     «Itte liv laga!»Et skråblikk på reformasjonen og konsekvensene. Vandreteater.
Ølstua. Varighet 40 min
20:45     Luthers lære et dårlig bytte?Spesialomvisning i reformasjonsutstillingen med konservator Laila Grastvedt. Hamardomen. Varighet 30 min

22:30     Verker i bevegelse Opplev noen av kunsthåndverkene på levende modeller.
Borgporten. Varighet 30 min

23:00     «Jenta som skulle akte møydommen sin»Erotiske folkeeventyr.
Ølstua. Varighet 20 min

Link til hele programmet for de 7 stedene
Vårens vakreste eventyr: MuseumsNatt

Koritzinsky Roskva, "Her inne et sted"

$
0
0


En novellesamling om følelser, av ikke å strekke til! 

Lydboka består av mange korte og noen litt lengre noveller. Dette er Roskva sin aller første bok som kom ut i 2013.  Jeg ble så imponert over hennes novellesamling Jeg har enda ikke sett verden  som kom ut i 2017.
Det er flott å høre forfatteren selv lese, men det er nesten ikke opphold mellom de ulike novellene. Så jeg får nesten aldri med meg tittelen på neste novelle, for det går i ett. Det var det negative, ellers er dette en fantastisk flott diktsamling. Jeg ble skikkelig rørt av den.

Innsikt hun har når hun skriver de 12 ulike novellene med så ulike ståsted, både i alder, fra de helt unge til godt voksne mennesker, til kvinner og menn. Den er fantastisk!

Jeg liker måten hun går rett inn i fortellingen uten at vi hvem det er mann eller kvinner som er hovedpersonen, men etterhvert slipper hun ut et og et signal på hvem de er. Det er så raffinert gjennomført gjennom hele samlingen. 
Her er det følelser, følelser, følelser....og det underliggende spørsmål om:
Hvem er vi? Hvorfor oppfører vi oss slik og reagerer på den måten og hvem skal avgjøre om hva som er rett og galt?
Kroppen er et viktig talerør, hvordan kroppsspråket tolkes.  Mye observasjon av andre mennesker. Hennes bruk av taushet og stillhet er også vesentlig for ikke å snakke om kroppen og beskrivelsene av den er for alt for tynn, spiser ikke, kaster opp, kvalme og alt behovet for selvkontroll. 


Det er 12 noveller i boka, her noen korte strofer: 
-Hun våkner hun har hatt en vond drøm og opplevd skrekk, og samtidig er det så mange ungdommer som har forsvunnet, denne sommeren. Hun er mor og tar med seg sønnen for å bade, men går fra han når han sovner?
-Den dagen læreren Gustav opplever at elevene ikke møter til timen, hva skjedde.
-Angsten over å bli forlatt, du er syk og vet du skal dø, men livet fortsetter.
-Flyturen hun hadde pyntet og stelt seg til for å møte kjæresten, men hun føler seg stygg og har sår over alt.
-Faren som betrakter moren som flytter ut.
-To menn er de brødre eller kjærester, hvilken forbindelse har de bortsett fra moren han?

Veldig tankevekkende og flott novellesamling  som jeg garantert kommer til å ta frem igjen.

Denne boka ble nominert til Tarjei Vesaas` debutantpris. 

Noveller utgitt på Achehaug 2013
Spilletid ca. 3t 14 min
Lytte eksemplar fra lydbokforlaget


Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"

$
0
0

Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.
Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 
I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.
Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 
Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 
Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.
Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun, broren Carles hadde gjort. 
Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.



Cappelen Damm, utgitt 2018
ungdomsbok, 200 sider
Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.






Ali, Sabahattin "Madonna i pels"

$
0
0



En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.
Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.
Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 
Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 
Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.
Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 
Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.
En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 
Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".
Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".
Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!
En nydelig sommerbok! 

   
Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  
Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!



Relatert bilde

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.
Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.



Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid 6t. 25 min
Lytteeksemplar fra forlaget.
Lest av Haakon Strøm, veldig bra!
Første gang utgitt i Istanbul 1943, 
Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,

Amsterdam, i midten av Mai

$
0
0

Amsterdam er en by jeg stadig vender tilbake til, denne gangen var vi to damer på tur.
Byen har et yrende liv, med folk fra alle land og alltid mye å se.
Herlig å bare komme seg vekk etter å ha jobbet med utstilling, åpning og mye styr.

Arketektonisk er det en morsom by, med mange fine gamle hus

Reidun og jeg er klar for shopping og hygge i vårsola. 

I Amsterdam finnes det mange spennende butikker og de har et helt annet utvalg en det som
 er av kjedelige kjedebutikker her på berget. Klær av bomull og lin får man til en fornuftig pris. 

Jeg er sko-gal, men klarte å styre unna disse, men angrer litt...!
Et par av disse hadde vært flott i samlingen min. 
Sko er gøy og løfter et antrekk!
Herlig vårsol 

Jeg og Reidun koser oss, det er halve gleden ved å være på tur!

Sitte å nyte alle de flotte detaljene som er på husene og betrakte folk

Blomstermarkedet er et naturlig stopp, der er det alltid noe å finne eller bare en fryd for øyet

Det er bestandig utrolig mye folk der, men vi klarte å handle både knoller og frø

Vi bodde på verdens minste hotellrom, dette var gulvplassen som var til disposisjon.

Sommer sol og mye fint å se!

Dører er alltid spennende fotomotiv, kontrastene mellom nytt og gammelt

Dette museet har jeg ikke sett før, vi var ikke inne der.

På turen hjem lørdag 12.mai, var det mye folk utenfor vår lokale pub

Det var naturligvis Eurovisjonens, Melodi Grand Prix. 
Vi kastet oss inn i kaoset og hygget oss med folket, men fikk lite med oss av tv programmet.

En vakker inngangsdør, men sjekk huset så smalt? Max 2m bredt utvendig!

Gamle ærverdige båter kunne man leie, for spesielle turer

En mannfolk-butikk med spesielle bukser, knapper er inn i år.
Litt morsomt for jeg har jobbet med knapper også, til
 Anno 2018 utstillingen, på Domkirkeodden, som åpnet 9. mai.

Nydelige små skatter av smykker i en annen butikk


Flotte halssmykker, men dyrt.
De hadde klær, smykker, vesker også sjekk det prøverommet!

Å traske rundt i Amsterdam er et vakkert skue. 
Se på fasader i alle farger og skulpturer som pynter opp.


Restaurant/Cafe America er et "must"å besøke, den er fra 1880. Men, den har blitt modernisert alt for mye nå, etter min smak. Alle de dype fine sofagruppene er vekk og nye lette møbler som gjør rommet mye mer støyende.
Skjønner at renholdet blir lettere, men sjarmen med alt intakt av Art Nouveau stilen er endret. 

Kaffe, med servering av stamme servitører er det fremdeles.

Her var bardisken seinest i høst, da jeg var innom der. Fra i høst

Nå er den flyttet til midt i rommet

Lampene og vinduene har de beholdt og takk og pris for det.

Rododendronen blomstret utenfor.
Vi skulle egentlig vært i Keukenhof blomsterpark, men det var siste dagen den var åpen og jeg regner med at da var det ikke den fantastisk blomstringen som man forventet. Jeg tar den et annet år, tidligere  april.

En båttur er også obligatorisk når man er i kanalbyen Amsterdam.
Uheldigvis begynte det å regne søndag kveld, så da ble det båttur
.
Alle broene, over tusen skal det være..

Folk er blide og vinker

Denne broen er en kopi av en bro i Paris

Denne heisebroen tar jeg bilde av hver gang jeg er der.I høstsol 2017

Det typiske Amsterdam bilde, her skal man kunne se syv broer og sykler

Vi hadde hotell rom høyt oppe, så slik ser pynten ut på bakside av husene.


Sykkel er Amsterdam kjent for og det er sykler over alt, en sykkelparkering

Takk for nå Nederland, flatt som ei pannekake er landet! (tatt fra flyvinduet)

Omar, Sara "Dødevaskeren"

$
0
0



En skremmende, opplysende, modig, viktig bok om muslimsk kvinneforakt!

Boka starter så voldsomt at jeg vet ikke om jeg kom med noen lyder der jeg satt og leste i den på toget til Gardermoen. Noe glodde iallfall rart på meg... og jeg måtte ta en time out!
Det var litt av en åpning på ei bok, den fortalte om grusomme scener og handlinger seinere også, men heldigvis var jeg mer forberedt da.

Jeg kom i gang og ble oppslukt. Denne boka er så brutal, voldsom og samtidig så fin at jeg ble helt hekta og grepet av denne forferdelige historien som handler om vold og æresdrap og da særlig ovenfor kvinner. Det handler rett og slett om at kvinnene har ingen menneskerettigheter.
Forfatteren må jo være et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i!

Bokas hendelse veksler mellom 1986, Zamwa i Kurdistan, Irak og 2016 på Skjelby sykehus i Danmark. Dette er to tydelige steder som det fortelles om, men hvor vi skjønner at ingen steder kan man være helt trygg, om man kommer fra dette samfunnet. Skremmende! 

Det første kapittelet startet med en presentasjon av Frmesk sin familie, faren som er så voldelig at søsteren Khada og moren dør. Bildene fra barndommen som ikke vil forlate henne, men som hun har mareritt om hver eneste natt.
Vi får ikke vite konkret hva som feiler henne, men hun er inne på sykehuset og blir operert. Vi skjønner at hun har vært igjennom mye vold og grov voldtekt.

Frmesk  født 21. august 1986 i Zamwa i Kurdistan. Hun er barn nr to i familien, hun har en fem år eldre bror Baban. Faren er en voldelig mann med navn Anwar og Rubar er hennes mor. 
Det ble en hard fødsel og faren blir sint og skjeller moren ut for at det ble et pikebarn når han kommer hjem. Rubar har til og med født og sølt på min madrass, sier han. Han vil gravlegge barnet levende, det er en skam å få et slikt barn med en hvit hårdott på hodet.

Frmesk tar dårlig til seg mat og skranter, men Gawhar bestemoren vet råd. For å redde Frmesk fra døden og omskjæringen som farmoren vil gjennomføre, blir det til at Frmesk flytter hjem til mormor Gawhar og morfar Darwesh. Det er bra, for Answar mener at "kona er bare full av sur melk". Rubar lever i dødsangst hver dag, for at mannen hennes skal drepe henne, hun føyer han som et lam.

Det er mange voldelige historier, eks:
Answar er en voldelig mann og blir styrt mye av sin mor Bahra. Hun er rett og slett en ond kvinne og får han til å skyte ste tanten Jairan, på hennes ordre fordi hun les og oppfører seg udannet, som en hore. Bahra vil ha alt tatt opp på lydbånd slik at hun kan få bevis. Jairan sine tre barn blir morløse.
  
Gawhar, Frmesk mormor er dødevaskeren. Det vil si hun vasker alle de døde kvinnene og barna som har blitt mishandlet og drept, som ingen andre tar seg av pga. skam og ære. Slik at de rene kan legges i kiste og bli begravet. De er Zoroaster, det er muslimer men med en litt annen tro.

På sykehuset i Danmark er Frmsk heller ikke lenger trygg, hun snakker med sykepleieren Darya, de er begge fra samme provins og de føler samhørighet. Faren til Darya vil ha full kontroll over hva Darya gjør på jobb og hvor hun er, han ringer henne på jobben hele tiden, noe ikke ledelsen aksepterer.
Frmesk gjør en stor tabbe ved at Darya sin far kommer på uventet besøk og hun svarer han med en løgn, noe hun skal angre på. Frmesk nekter faren til Darya at han skal komme og besøke henne mer på sykehuset.

Morfar og mormor, deres eldste barn som de tok hånd om Muhammad har blitt imam i moskeen, men det hjelper ikke for hvordan han tar seg til rette og særlig ovenfor Frmesk. Røper ikke noe mer om det....

Boka er utrolig sterk påkjenning å lese, jeg drømte om hendelsene og de surrer rundt i hodet mitt. 
Det var veldig mange navn i boka, men med register først i boka var det greit å følge med på hvem som var hva. 
Jeg synes det er fint å lese om de dagligdagse hendelsene, hvordan de dyrket mat, at folk har ulikt syn innen muslimsk tro, hva de solgte på markedet og hvordan de laget måltider.  Den er innsiktsfull og opplysende på alle måter. 
Det er mye jeg kunne skrevet, men dette var en liten smakebit fra en bok jeg leste ble besatt av og klarte nesten ikke legge den fra meg. 

ANBEFALES, LESE DEN!

Forfatteren hevder at den ikke er biografisk, men at hun et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må nå leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i! Hennes intensjon om å skrive boka er opplysning om hvordan kvinner blir behandlet og ønsker at resten av verden får vite dette. 

Takk, sier jeg for dette er skremmende opplysninger.


Sara Oman er født 1986 i Kurdistan og kom til Danmark i 2001 som politisk flyktning. I  Bokklubben sitt skriv om boka sier hun: Romanen er ikke min historie, men historien til millioner av kvinner og barn. Hun sier at dette ikke gjelder alle, det er mange som får utdannelse. Men at det i det helet tatt finnes kvinner og barn som lever under slike forhold er uakseptabelt. Kvinner som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. 
Kvinner i slike samfunn har tre muligheter: Underkaste seg og tåle undertrykkelsen,taust  bak et slør. Eller man kan velge å dø, neten ved egen hånd eller bli drept av mannen. Eller man kan forsøke å rømme, slik hun gjorde.
Hun er selv muslim, sier hun. 



Utgitt på Aschehoug 2018, 
Urginaltittel: Dødevaskeren, utgitt i DK, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
333 sider
Takk for leseeksemplar!

Andre som har lest boka : Rose-Marie , Beathesbokhjerte, Jeg leser, Bjørnebok og sikkert flere

Hans Børli - 100 år , Prisbelønnet dikter

$
0
0

Hans Børli, sine samlede dikt fra 1988

Det er to Hedmarkinger som har jubileumsår-100år i år. Det er Hans Børli og Vidar Sandbeck. En prisbelønnet dikter er temaet i Dikt-lesesirkelen denne mnd.

Helt siden jeg hørte Asbjørn Bakke sin flotte og ærlige biografi om Erik Bye, på lydbok vist at det var Børli jeg vil ta tak i som prisbelønnet dikter.  I boka forteller Erik Bye om det gode vennskapet og den flotte tonen de to hadde sammen, både jobb relatert og som gode venner. Hans Børli ble en kjent norsk lyriker spesielt gjennom radioen og programmer som Søndagsposten og Ønskediktet.

 VI EIER SKOGENE

Jeg har aldri eid et tre. 
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre- 
skjønt slektens livs-sti slynger seg
over århundrers blå høgder
av skog.

Skog i storm, 
skog i stille -
skog, skog, skog,
alle år

Mitt folk
var alltid et fattig folk
Alltid.
Barn av livets
harde jernnetter.

Fremmede menn eier trærne,
og jorda, 
       steinrøys-jorda
som mine fedre ryddet
i lyset fra månens løkt.

Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre.
Likevel eier vi skogene
med blodets røde rett.

Rike mann,
du med bil og bankbok
og aksjer i Borregaard:
du kan kjøpe tusen mål med skog
og tusen til,
men solefallet kan du ikke kjøpe
og ikke suset av vinden
og ikke gleden ved å gå heimover
når røslyngen blømmer langs stien- 

Nei, vi eier skogene,
slik barnet eier sin mor.


Jeg har alltid vært veldig glad i Børli sine dikt. Dette diktet har jeg jobbet med flere ganger i studietiden, på media-linja hvor jeg visualiserte dette med foto og på dramalinja hvor jeg dramatiserte diktet. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet!

Denne diktsamlingen er dikt fra ulike diktsamlinger han har utgitt, men samlet under ulike temaer/ tematisk beslekta dikt:
Skogsarbeiderliv, Jeg er den laveste, Samtid, Ensomme er vi, Fangenskap, For jeg tror på jordens nødtørftige ting, Det stumme språk, En morgen skal skoddene fjernes, Kunsten og livet, Døden, Minner. 
Denne diktsamlingen ble utgitt av Bokklubbens Lyrikkvenner i 1988, den gang Hans Børli ble 70 år.

Veldig mange tenker bare på Børli som skogens dikter, men han har skrevet utrolig mye mer enn det. Han var politisk opptatt (noe diktet over er et viktig dokument om), musikk interessert og han dikt handler veldig mye om alle drømmene han hadde i seg. Reise og se andre land, lytte til andre stemmer og høre annen musikk. Tenk å kunne se noe annet oppleve noe annet enn slitet i skogen...

Skal man kort oppsummere Børli er det hans virkemidler i diktene som ofte fenger oss, det er de sterke motsetninger og kontraster han setter opp mot hverandre. Han var en fattiggutt fra skogfylket og øksa, spaden og felle spettet som ble inntekta hans fra han var en ung gutt, noe diktet over sier mye om, hans solidaritet med de små i samfunnet.
Ironien bruker han også ofte for å vise sin forakt for det statiske og hvor likeglade vi er blitt i samfunnet, hvor opptatte vi er av fjernsynsskjermen og nyheter som vi lytter til, men nesten ikke bryr oss om. Dette skildrer han veldig bra, det moderne mennesket sitt liv og virke i et bildespråk som vekker ettertanke.

Hedmark sin store poet som vi i år minnes med et stort landsomfattende jubileum. Det er100 år siden han ble født. Tømmerhoggeren som hatet vinteren med all snøen og kulden, men ikke skogen. Han hører med til den første etterkrigsgenerasjonen i norsk lyrikk. 

Det er mange arrangementer i forbindelse med Hans Børli jubileet: 
Her kan du sjekke om det er noe som passer for deg!



Det 1.ste var åpningen på kunstbanken, der var jeg på lørdag 26 mai:
GRANSPRÅKET - Hans Børli 100år, utstilling på Kunstbanken, Hamar. 



Det er seks kunstnere: Tore Hansen, Hanne Borchgrevink, Johannes Borchgrevink Hansen,
Hans Kristian Borchgrevink Hansen, Ellen Henriette Suhrke og Marthe Karen Kampen.
Kunstnerne representerer to generasjoner kunstnere, ut fra sitt eget kunstneriske ståsted går de i dialog med Børli sitt forfatterskap.
Alle bor i Sørfylket i Hedmark, der Hans Børli virket og levde

Les mer om hvem de er på Kunstbanken sin hjemmeside






Noen bilder fra utstillingsåpningen:
 Johannes Borchgrevink Hansen, har en hel vegg med tre og linosnitt
  
Tore Hansen tegner/maler skog i alle varianter

 Hans Kristian Borchgrevink Hansen hadde lokalene i kjelleren.
der var det utrolig mye forskjellig å undre seg over.

Hanne Borchgrevink, hadde en hel vegg med tresnitt
Marthe Karen Kampen, hadde malerier og skulpturer av treverk i lille sal. 
Ellen Henriette Suhrke , hadde foto og en film om sitkagrana, som er i ferd med å få overtaket på naturen mange steder både i Norge og på Island har den blitt en plage. Hun viser en video som dokumenterer at nå er det gjort tiltak for og fjernet den mange steder. 

Anne Marit Jacobsen og Sinika Langeland hadde et flott underholdningsbidrag

 De hadde en konsertforestilling seinere på kvelden og skal ha den flere steder i løpet av året-

Mye skjer så ta en titt på dette programmet, det skal være mange steder:


 

























Dette er en skulptur som broren min Svein-Tore Kleppan har laget av Hans Børli. Det øverste bilde er hentet fra Eventlista, og det er slik den står i Eidskog .           
Den jeg viser ved siden av i hvitt er gips er original modellen som var med på utstillingen vi søsknene Kleppan hadde på Sveinhaug, Ringsaker i fjor sommer.











Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]Fakta lånt fra Wikipedia 

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

$
0
0
Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.
Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.
Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 

Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 

Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/GYLDENDAL

lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:


Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra
Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder

Oppsummering av leste bøker, mai

$
0
0




Mai har vært fantastisk flott! 


Hamsun sin siste bok. På Gjenngrodde stier.
Han har blitt en gammel mann og forteller om rettsoppgjøret etter krigen og hvordan han opplevde dette. Spettet med historier fra han lange liv og reiser- kom ut i 1949.





"Her inne et sted"er en novellesamling som utkom i 2013.

Nominert til Tarjei Vesaas sin debutantpris og fikk flere priser for denne boka.
Utgitt på Lydbokforlaget







 Dette er en ungdomsbok som forteller om Betzy Hun var jøde og måtte gjemme seg inn i et smalt lite kott i nesten tre år, når det var folk i nærheten. Hun overlevde krigen ved hjelp av vennen Arne, som ble hennes mann. Hun savnet alle hun hadde mistet og kom aldri over det. Hun døde ensom i Trondheim i 2004. En fin bok med mange svar på hva som skjedde og en fin måte å forstå krigen på.
Utgitt på Cappelen Damm.
Boken bygger på en sann historie som er godt dokumentert.


"Madonna i Pels"
En fantastisk god kjærlighetsroman skrevet i 1943, utgitt på nytt.
En god klassiker som man fordyper seg helt i, med mange spørsmål som er like aktuelle i dag som den gangen den ble utgitt.
Jeg storkoste meg med denne!
Utgitt på Lydbokforlaget





Dødevaskeren er en viktig, godt fortalt, voldsom bok om kvinneforakt innen muslimske kretser, Hvordan kvinnesyn de har og hvordan kvinner blir behandlet. Om vold, æresdrap og slekta sitt ansvar.
Ikke bli skremt, les den!
Utgitt på Aschehoug







Hans Børli,"Jeg vil male med oker, sot og blod" dikt i samling. En prisbelønnet dikter var temaet denne gangen i dikt-sirkelen. Det er 100års markering for han i år og naturlig for meg å hedre som bor i Hedmark.










Den siste vikingkongen "Djevelens rytter", bok nr 2. Av Jan Ove Ekeberg. Dette var en fantastisk flott oppfølger, spennende og godt skrevet om Harald sin ferd til Konstantinopel. Alle slagene, volden, kjærligheten, folkeslagene, livet som kriger, folkelivet osv.. For de som liker historiske romaner med  ispedd av fantasi er denne bare helt topp. Lydbokforlaget/Gyldendal.
Den var fantastisk bra!







Denne har jeg fått lest, men har ikke rukket og blogge om den, det kommer.











5. Romaner, Hamsun, Dødevaskeren, Madonna Pels, vikingeroman, fra Sisilia
1. novellesamling
1. diktsamling
1. ungdomsbok, biografisk om  krig og jøder
= 8 bøker

Ellers har dette vært en travel måned, med montering av kunsthåndverkerutstillingen "Anno2018" på Domkirkeodden, hus, drivhus, hage og hyggetur til Amsterdam.

,

                                      
Anno 2018 utstillingen! Utstillingen jeg har vært med å organisere/kuratere med 20 norske Kunsthåndverkere i Tre, Metall og Tekstil  på Domkirkeodden, Hamar 9. mai- 16. sept







Amsterdam 11-14 mai; ikke så lang utflukt, men veldig hyggelig

 
Insektene surrer og kastanjen blomstrer

Flommen er over

varme dager i hagen, kombinert med skraping og maling av vinduer.



Michela Murgia "Når tiden er inne"

$
0
0


 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  
Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 
Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 
Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar



Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,


Litteraturfestivalen på Lillehammer 2018, del 1

$
0
0
 Fredag 1. juni. Mitt første stopp var teltet på Stortorget. Maria Parr, har skrevet barneboka: "Keeperen og Havet" Det er en bok om den følsomme jenta Lena som blir mobbet, men hun finner sin egen strategi.


Elias Våhlund var svensk og har skrevet "Håndbok  for superhelter". Den er om den 9 år gamle Lisa.
Samtaleleder Helene Voldner, konkluderte med at de to jentene hadde nok blitt gode venner, for de har så mye felles.

 Bjerkebæk og Sigrid Undset  sitt hjem var neste stopp. Det er underlig å gå opp alle bakken som jeg husker jeg travet oppover hver dag til barnehage (med følge) og førskole. Vi bodde på Busmoen (andre siden av jernbanen) og turen gikk rett oppover. Tenk der gikk jeg hver dag alene som 6 åring.

 Bjerkebæk er et vakkert sted og i det flotte været var det en opplevelse å komme tilbake dit.

Tone Skjelbo fra Litteraturfestivalen  introduserte dagens foreleser, Kristin Brandsegg Johansen

Det er denne rosa boka Kristin har skrevet, hun bodde en sommer på Bjerkebæk og fikk skrive der.
Denne boka har jeg omtalt : Jeg har levd i dette landet i tusen år, og er veldig bra 

Kristin Brandsegg Johansen vare en flott foreleser som tydelig hadde kost seg med å skrive denne boka. Hun var så engasjert og fortalte hvorfor hun fra ungdomstiden hadde vært betatt av Sigrid Undset. Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Ja, man kan undre for jeg er også veldig opptatt av henne. Denne rosa lille boka gir oss en del svar, men kanskje ikke alt. Flott!
Jeg skulle gjerne ha vært på flere Undset foredrag, for de hadde ulik tematikk.

Dette bildet henger i kafeen og jeg synes at det er morsomt å ta med. 
Sigrid med de tre ungene sine. Hvem de to jentene er vet jeg ikke, men sikkert barnepiker.

Bjerkebæk fra  inngangen.

Det var en utrolig varm dag, men i storgata er det alltid mye folk.
Galleri Zink var neste stopp

Kunsthåndverker Dag Bratbergsengen og Edvard Hoem er søskenbarn med tvillingsøstre som mødre.
Dag vokste opp på Lillehammer og leire ble hans uttrykksmiddel, og han viser i Galleri Zink mange morsomme figurer som kanskje kan fortelle oss noe om hvem vi er og han fortalte hvordan han jobbet. Dag har også utgitt en bok om sine arbeider.
Fetteren Edvard som vokste opp på Nordvestlandet, var odelsgutten som takket nei. Han ville skrive og han har utgitt utrolig mange bøker som vi kjenner. Link til omtalene jeg har om han

Ingar Sletten Kolloener det som ledet samtalen mellom dikteren og keramikeren. 
Han har skrevet mange biografier og var flink til å lede samtalen

Her ser vi skapningene som kommer tytende ut av leiresekken

Nr 24. Det hjelper lite å ha mange bein å stå på, når de aldri er i bakken. Slik er det med Sigve
Nr. 20 Jens Jacob  var overhode ikke glad i katter.
Veldig morsomt å se hvordan Dag har utviklet seg, jeg har kjent han i mange år og han har jobbet veldig annerledes før,

Kritisk ettertanke ble neste møte. Der tre profilerte litteraturkritikere snakket om tre ulike bøker. Bjørn Gabrielsen tok for seg boka av Eselets "Del likt" en meget spesiell bok, ja er det egentlig en bok eller et hefte?. Kristian Wiese fortalte om boka "Grensen" av Erika Fatland. 
Janneken Øverland tok for seg Jan Kjerstad sin bok "Berger". Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, nominasjoner og leser? Hva er disse bøkenes styrke og svakheter, var noe av det som ble diskutert. Noe var jeg enig i og annet ikke, men jeg har bare lest Berger.
Skal lese "Grensen "snart, det er en tykk bok!

Så gikk jeg på kunstutstillingen om Pariserne og mer kommer i del 2

Litteraturfestivalen del 2

$
0
0
Lillehammer Kunstmuseum

Har utstilling " PARISERNE".
Henri Matisse(1869-1954) regnes som en av det 20.århundrets viktigste kunstner. Fra 1908 og i drøye tre år drev han den radikale malerskolen Academie Matisse i Paris. Ca hundre elever var det hos han i løpet av den tiden, de ble kalt PARISERNE.
Det var ca 15-20 nordmenn, der de mest sentrale var Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krogh.
De ble modeller for det modernistiske maleriet i Norge, og kom til å prege norsk kunst og kulturliv i over 50 år gjennom å være lærer og samfunnsengasjerte borgere.
Særlig maleriene de skapte de første tiårene etter undervisningen de fikk, kan fremstå som originale og nyskapende.
Utstillingen viser mange arbeider som aldri har blitt vist før.
Bilde er av Henrik Sørensen
Axel Revold , fiskere på Middelhavet 1914

Henrik Sørensen,, Fra Kviteseid 1910

Per Krogh, Carbaret 1912 og akt 1919

Per Krogh, Skyggen 1915 og Dame i rødt 1924

Tar man seg en runde i  museet er det mye fint å se:
Gitte Dæhlin 1956-2012, "Gryende oppstand" 1994 i Pappmasje, konkylie, glass og stål

Gitte Magnus, Fjern deltaker 1979


Anders C. Svarstad 1869-1943, "Fra Hammersborg" 1901. 
Måtte jo ta med et bilde fra Sigrid Undset sin mann, veldig tungt og dystert i uttrykket.



Så tilbake til Litteraturfestivalens program på Fredag 1. juni

 Da var det den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck i samtale med Ellen Sofie Lauritzen
Hun fortalte å leste fra boka si "Alle dagers ende".Denne boka har fått strålende kritikker, så den skal jeg lese. Det var fint å høre henne lese på tysk også at det ble leste det samme på norsk etterpå.
(uff, så dårlig jeg er i tysk, kan nok bare Derek tysk)

Arkitektur er det også spennende å se på.
 Lillehammer Kunstmuseum, bakfra og et av de tradisjonelle husene i sentrum. 

Helt til slutt: Til Flammede år på Elefant Kunsthall.
De sa ikke hva de het, disse unge Flammeforfatterne.
Hun første leste nydelige dikt, var 20 år. 
Hun til høyre, hadde virkelig mange humoristiske kommentarer, morsomt

Håvard Nilson, leste fra boka si Litt som den gangen...

Suzanne Brøgger skulle jeg gjerne ha sett på #metoo, men det fikk jeg ikke med meg. 
Jeg så henne da jeg var veg til stasjonen så da måtte jeg bare knipse henne.  

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger, både på fredags kvelden og lørdag. 
Det får bli et annet år!
Fantastisk vær!
Herlig stemning!

Del 1 finner du her

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking"

$
0
0




En veldig god historie fra årene rundt tusenårsskiftet, vikingtiden!

Torstein Tormodson er fortelleren av denne historien, han har blitt en gammel mann og ser tilbake og minnes opplevelser fra da han var ung.
Boka starter veldig grotesk mad at det kommer en gruppe voldelige vikinger, under lederen Ros. De dreper faren hans på en bestialsk måte og brenner ned huset deres øst i Viken. Torstein, han er bare 12 år gammel blir ført vekk, han får en tryllering smidd fast rund halsen og satt til å ro. Slik begynner Torstein sin tid som trell. Det er år 993 i Norge og det er mye ufred i landet.

Torstein og de andre trellene ror i mange dager og kommer til en Kaupang, der Ros drikker seg full og de andre trellene blir solgt til noen Islendinger, de trengte roere og trengte ikke unggutten Torstein, han blir solgt til en gammel mann med navn Halvdan Knarresmed i Kaupangen. Han er båtbygger og av han lærer Torstein å lage buer for salg, og kunsten med å bygge båter og å smi. Halvdan er en snill mann og Torstein blir kjent med en hund, den har bare tre bein som han kaller Fendre.
Torstein, tenker mye på den fem år eldre broren Bjørn som har reist ut i verden og han ser han for seg. Tenk om han kunne reise ut å treffe han slik at de kunne finne og hevne farens drapsmann. Det er »et blot" hos storbonden Harald Røde, dere ofrer de en hest til de norrøne gudene og drikker seg fulle. Det er første gang for Torstein at han drikker og det er en ganske skremmende opplevelse for unggutten.

Halvdan Knarresmed blir syk utpå vinteren og sengeliggende, men Torstein bygger på byrdingen hele vinteren alene, det et vanskelig og hard arbeid. Halvdan dør og et vikingskip kommer inn til Kaupangen, den dagen isen går. De er vikinger som er ute på tokt og det er voldsomme scener som utspiller seg i slaget.

Torstein kommer seg unna og tar med seg den trebente hunden Fenre og ror av garde, han er 13år gammel. Det blir en lang eventyrlig reise til Orknøyene, hvor han blir en hel sommer. Han reparerer en båt og bor på Grimsgård, de er kristne. 
Han drar ut i sin lille båt igjen og ferden går videre til, Ile og Man, Jorvik, og tilbake til Orknøyene., for Sigrid var en så vakker jente. Da han kom tilbake var Sigrid sin far død og han var uønsket, hvor han flytter inn i Huttens - smedens hus. Dette utdyper jeg ikke mer her, det er fine fortellinger fra reisen, landskapet og folk han møter på de ulike stedene. Nesten så jeg kjenner meg igjen i York/Jorvik.

Torstein blir en av Olav Tryggvasons menn, da Olav med fire langskip ankommet Orknøyene med en båt som var skadet, den ordnet Torstein som regnes seg som båtbygger, 14 år gammel. En femte båt kommer inn og et uventet møte og stor glede skjer Torstein, undere skjer....

Olav er en karismatisk mann, han var selv trell til han var ti år, forteller han Torstein, hos en bonde i Estland. side 189:
Det var Sigurd, Olavs onkel som kjøpte han fri. Sigurd gjorde tjeneste som kriger for fyrst Vladimir i Gardarike, og det fikk Olav også, de gjorde kriger av han. Vikingene som tjente hos han ble kalt væringer, og som jomsvikingene var de omspunnet med myter og sagn.

Da de dro vider til Norge for å ta Håkon Jarl, og samle Norge til et rike ble Torstein med. Det ble en opplevelsesrik tur, men mye rabalder oppe på Lade, Trøndelag. Der dukker også Ros opp og Torstein får se helt andre sider av Olav Tryggvason så her skjer det mye og det blir store endringer i statusen for guttene.

Bjørn er hard skadet etter holmgang, men de får bygget seg en båt og de kommer seg avgårde etter noen tid. Utrolig hva den 14 årlige gutten allerede har lært seg, av fangst, smiing og båtbyggerkunst. Havet kaller og de opplever litt av et eventyr.
Været er stadig på deres side, det tordner og lyner da de nattestid ror avgårde, men når det begynte å lysne var de midt ute på Trondheimsfjorden og kunne heise seilet. På havet føler de fredløse guttene og Fendre seg tryggere. Fra Trøndelag til sørspissen av Norge tok det dem tolv dager.

Videre drar de til Jomsborg, der de blir godt mottatt fordi Torstein hadde hjulpet Halvor da han ble forfulgt av noen et par år før. Der blir de godt mottatt og får mat, husrom og opplæring til å bli dyktige Jomsvikinger. 
Lykken og roen der varer ikke evig og snart er de på veg videre og ut på havet. Væringene må etter en tre ukers lang vandring kommer de frem og nå tjener de under venderkongen Borislav, Hans krigere.
Det blir etterhvert flere slag, kjærlighet, og flukt. En godt komponert bok. Godt fortalt om hendelsene som både er groteske, voldsomme, urealistiske for meg og humoristiske. En god miks av alt dette gjør at den er spennende og god. Han skriver godt, god kunnskap om verktøy, mat, utstyr, religion osv. men at de ikke frøys i hjel undere meg. Levende og godt fortalt.

Jeg avslutter der og sier at boka avsluttes med Slaget ved Svolder, det største slag noen sinne. Torstein blir hedret, får seg båt og drar videre på nye eventyr, så jeg skal følge med han videre på ferden.
Likte veldig godt den lille sidehistorien om hvor viktig hunden Fenre var for Torstein, han var selskap, vakt, sengevarmer, skeptiker og lojal venn. Hans omsorg for han var skjønn!

Denne boka er en skikkelig eventyrroman, litt humoristisk og på kanten grotesk. Stilen kan minne litt om serien "Vikingene" som gikk på TV. Den serien så jeg litt på, men synes ikke så mye om, denne boka var mye bedre.


Jeg vil anbefale å høre lydboka, den er veldig bra.
Finn Schau leste, han var nok litt forkjølet i starten, men ellers leser han veldig, veldig bra!
Den er så spennende at man klarer ikke å stoppe, men blir besatt av å høre videre.



Lydbokforlaget  2018, 21timer 16 min, lytteeksemplar

Utgitt hos Gyldendal i 2017, 574 sider, leseeksemplar






Bjørn Andreas Bull - Hansen f 1972 har skrevet mange romaner. 
Med denne romanen fikk han sitt internasjonale gjennombrudd.


Gleder meg til å lese neste!
Nå rakk jeg ikke mer, skal på Middelalderfestivalen på Hamar!

Middelalderfestivalen på Hamar, 2018

$
0
0

Lørdag og søndag, del1
Middelalderfestivalen startet på fredag ettermiddag 8 juni og var hele lørdag og søndag. 
Både store og små møtes på denne festivalen, i år var ca 10 000 innom. 


Jeg var her på lørdag og hørte på foredrag og vi som har utstillingen "Anno 2018" på Aulatoppen hadde  Kunsthåndverkernes Catwalk i Hamardomen. (kommer mer om det i del 2)

 Søndag var jeg litt rundt og kikket, men var mest nede ved båtene Olav Kvite og  Mjøsen Lange, 
der hjalp jeg alle de som ville på en liten tur med vikingskipene. (Kommer mer om det i del 3)


Det er veldig mange håndverkere som møtes her. Det er imponerende å se hva de lager, som her masker i skinn, han starter først med å lage en modell i treverk.

Gamle teknikker taes opp som her. Hamar damen trykker med blokktrykk på skinn, vakkert arbeid!

Økser og slagvåpen finnes i alle utgaver fra lektøyvarianter til barn og flotte smidde flotte ting.
Men, det er jo utrolig morsomt å gå rundt der å se på alle menneskene. Det var veldig varmt, så det var ikke bare disse mennene som gikk i undertøy og hatt, men flotte var de.

Det er telt over alt som selger det utroligste, fra knappenåler i bronse, materialer i lin og ull, redskap, tilbekør av alle slag og naturligvis alt mulig annet. Vil du se fra tidligereår finner du det HER

Å kikke inn i teltene der de bor er veldig morsomt, dette er et riddertelt.
Det deltar folk fra alle tenkelige land på festivalen, det skaper stemning og variasjon!

Dette er også et flott riddertelt

Her er det en besøkende som har tatt en pust i bakken og laget sitt telt til barnet, solskjerm.
Så hyggelig, med Hamardomen i bakgrunnen


Morsomt foredrag om klær: Tuadorkjolen fra Henrik den 8 tid.
"Fra innerst til ytterst" foredrag hvor Ine Aasen forteller om påkledningen av en "Tuadorlady", 
litt av et motekrav!
Hun stiller i hvit undertøykjole i lin- serk. Shorts som hun hadde under kjolen hadde de ikke. Korsettet dras over hodet, snøres av hennes hjelper, det skal være så flatt som mulig over bysten.
 De rike kledde ikke på seg selv, den gang da måtte man ha hjelp. 

Underskjørtet må på, hofteputen er på plass. Skjørtet har en lengde på  4,5 meter, det er mye stoff som skal samles i livet. 

Her har Ine fått på seg forkle og har blitt snørt foran. Forstykket som er helt stift settes på med nåler

Her har hun fått på ermene også, da er det bare hodeplagget som manglet.
Ermer, forkle og forstyke byttes om og kjolen blir en helt annen.

Takk for en veldig humoristisk og spennende påkledning!
Kjolen er i silke og bare i materialer kostnader ble det ca 7000kr, så kunne man starte å sy!

Det tok nok sin tid og man slet og bannet så man så mannen med ljåen, kan jeg tenke meg.
Denne var meget snill!

Inne i Hamardomen var det vakker sang. 
Etterpå var det "Kunsthåndverkernes Catwalk"
Kommer i Del 2


Middelalderfestivalen på Hamar del 2

$
0
0
Kunsthåndverkernes catwalk: Dette er ting som er tatt med fra utstillingen:
ANNO 2018, Norsk samtids kunsthåndverk inspirert av middelalderen, Domkirkeodden


Vi hadde en flott gjeng med ungdommer som stilte opp og viste kunsthåndverk

 Veronika Glitsch, "Kappeplagg" og Ingun Kleppan smykke


Modellene var flott sminket og håret dandert i ulike fasonger av to frisører.


Veronika Glitsch, "Kappeplagg" og smykke av Torill Vrålstad

                                              Svein Ove Kirkhorn, frakk og Hodesmykke av Esther H. Slagsvold

 Veronika Glitsch, "Kappeplagg" og Ingun Kleppan smykke

                                              Veronika Glitsch, "Kappeplagg" og Esther H. Slagsvold smykke


 Ingun Kleppan smykke


Krave av Mona Strand


Smykke av Torill Vrålstad


                                           Veronika Glitsch, "Kappeplagg" og Ingun Kleppan smykke


                                        Svein Ove Kirkhorn, kappe og smykke av Torill Vrålstad


    Smykke av Torill Vrålstad og Hodesmykke Esther H. Slagsvold

Brudekjolen privat, smykke Esther H. Slagsvold

Svein Ove Kirkhorn, Frakk  og i hånden har han en lysestake av Ola Svensson

Den nærmest fikk jeg ikke enkeltbilde av men laget av Mona Strand
Utstillingen kan du se på Aulatoppen helt frem til 16 september
Takk for fantastisk jobb av modellene og til et positivt publikum!

Frisørene og Torunn Meyer, naturligvis!

Olav Kvite ute på Mjøsa, Jeg er med i Viking gilde og er med og ror når jeg har tid.
Båten ligger vanligvis ved brygga på Hamar.

Noen av "frendene mine" fra vikingmiljøet.
Vi hygget oss ute på Ølstua til langt på kveld


 Den svenske tryllekunstneren "Magikere Arkadia  " var utrolig flink. 
Han er svensk mester i trylling 2018, her tryller han fram tilskuerens femhundrelapp ut av et egg. 
Ola og Emil satt og storkoste seg over kunstene hans.




 Den danske gruppa " Ramashang " laget en skikkelig stemning med gjøgleri, musikk og masse humor  trommer.
Utrolig hyggelig og morsomt å sitte ute i sommerkvelden og hygge seg på Ølstua.
For en kveld!

Del 3: kommer.......
Viewing all 1480 articles
Browse latest View live