Quantcast
Channel: KLEPPANROVA
Viewing all 1472 articles
Browse latest View live

Ravatn, Agnes "Verda er ein skandale"

$
0
0

Ei lita bok om å leve det gode livet på landet

Det er undertittelen og  den passer perfekt. Agnes tar med seg mann og baby og flytter fra Oslo. Fra Frogner og hjem til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Hun og mannen skal låne det nedlagte småbruket til svigerfamilien hennes i et halvt år. 
Hun har fødselspermisjon og skal bo der over sommeren for å ro seg ned. De flytter inn i et gammelt småbruk langt fra byens liv og larm, men fjell og dyr og uten internett. Her på dette lille stedet med 700 innbyggere er det hennes drømme opphold går, ikke til Paris, New York eller andre hippe steder.

Hun skriver om sin fantastiske nabo, Einar Økland og kona. De lever sitt lykkelige og fri liv og angrer ikke på at de flyttet fra Oslo. Einar Økland er en forfatter født i 1940 i Valevåg, han er som en unge der har flyr avgårde på tur og vil vise henne spennende ting, som flyndre barna i bekken, hvordan bake knekkebrød osv. 
Han er en inspirasjonskilden, mentor, og god venn man kan snakke og lære alt av. Men, forlater jeg Oslo, da glemmer alle meg, sier hun. Nei, sier Einar, han har aldri angret på at han flyttet tilbake til Vestlandet, fra Oslo. 

Det er på Vestlandet hun vil finne roen, til å skrive. Hun er ekspert og har masse selvironi om hvordan man komme i gang. Enten er det pennen eller papiret som ikke er det rette, med for glatt penn eller for glatt pair, feil farge osv.
Bare det og det blir i orden skal jeg komme i gang, kjent situasjon for alle skapende menneske. 
Jeg liker ironien, opplevelsene av seg selv, hvordan man blir sett på i ei lita bygd osv. Alt hun er så lykkelig over å klare, men som må læres.
Internettet som ikke kommer, teller sauer og ser høsten komme, morsomt skrevet!

Hun har et pluralistisk syn og heldigvis bruker hun og mannen dette, så de kjøper huset. Jeg regner med at når hun har fått bodd seg inn kommer hun skikkelig i "flow" til å skrive mye.

Morsomt der hun forteller at Einar og hun som drar til Haugesund på handletur. Einar er kjendis og blir beglodd - noen man ser opp til i byen, der han vandrer med alpelua på snei. Han forsvarer seg med at "En avviker er mykje meir verdsett for han kan ein snakke om", sier Einar

En skikkelig søt liten essaysamling. Absolutt verd å lese!

Jeg så et tv-program med Agnes Ravatn og hennes nabo Einar Økland. Han sa: "Agnes er den nye Sigrid Undset, så dyktig er hun".
Egentlig kunne hun like gjerne kalt boka si - Einar min gode venn og jeg, for hun skriver mye om han og deres vennskap.
Men, jeg har fått med meg at dette har vært reisebrev hun har utgitt i Dag og Tid, dette er nå boka.

Jeg må si at jeg følte denne fortellingen veldig nær, jeg gjorde det samme i 1980. Flytet fra hovedstaden til småbruk, med sau, jobb i skoleverket, lange avstander. Ja, det var det gode liv til man ble sjåfør for unger som skulle delta på et eller annet, hele tiden. Det tok slutt etter 19 og 1/2 år, og det var greit.

Utgitt 2017 på Samlaget
95 sider,
Essaysamling


Telnes, Svanhild Amdal "Om nettene brukar mor dråpeteljar"

$
0
0
  

En ny sterk kvinnerøst med dikt!

Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har startet.

Gyldendal kom med en debutant i februar, da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!
Det er en diktsamling, hvor mange av diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel fortelling om hennes, Anna sitt liv.

Det starter med at hun tar oss med "til huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.  

Ser man  på tittelen på boka "Om nettene brukar mor dråpeteljar  " ---- "Er det i fjøra ho finn dei?"
Jeg ser for meg ei ung jente som griner om natta.  Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit til.  Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.

Far sier:
Du kjem til 
å klare deg, Anna. 

Bjørka veks og
stammen vert
stadig sterkare.

Du må berre
klare deg

Hun har noen fantastiske dikt som heter Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også av broren. 
Men hun forteller det ikke til noen.....

På ferietur kjøper faren hennes en morter til henne.  
"Han seier: Ein redskap 
du kan knuse minner med"

Forelskelsen og alle drømmene Anna og Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"
Det skal nok bli et annet liv enn det hun vokste opp i.  
Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna, sier han. De er lykkelige!

Men, hun har så mange vonde minner fra barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.
Moren er heller ikke snill mot faren, som tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.
Anna har et humoristisk blikk også, "Mor trur på paradis, eg håpar helvete fins"

Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske, som ein sneip, som mortarstøv....enka fikk siste ordet"

Helt til slutt tar jeg med dette:

Ho helt ikkje. Flettinga
raknar, og basten
flisar seg opp.

Me, kallar korga fortid,
og tek kvar vår halvdel med oss,
men halve korger 
rommar ingenting

Halve       korger 
rommar    ingenting.

En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en sårhet, det ikke finnes lindring for. 
Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem. 
En fantastisk bra bok!








Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.





Utgitt på Gyldendal i 2018
86 sider
Leseeksemplar fra forlaget

I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka. Her på Hamar starter også Litteraturfestivalen i dag. Skal få med meg noe av programmet  i de nærmeste dagene har jeg tenkt.

Brænne, Kari F. "Himmelfall"

$
0
0

  

Historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, med ny vri! 

Et litt morsomt konsept for å fortelle en kjent historisk hendelse fra Russland.
Da jeg ikke fikk åpnet døra inn til leiligheten jeg hadde lånte av Norsk Dramatikeres Forbund, hvor jeg arbeidet med et filmmanus, satte jeg meg ned utenfor døra. En eldre kvinne dukket opp, denne kvinnen hadde litt av en fortelling å fortelle meg.
Det var den 113 år gamle Maria Nikolajevna Romanova, jeg hadde møtt. Hun forteller meg historien om den russiske revolusjonen og tsarfamilien fall i 1917 og utslettingen av Romanova familien i 1918 og tiden før og etter i Russland 

Det som skjedde i 1918 var at hele tsarfamilien skulle drepes. Den 19 år gamle Maria Nikolajevna Romanova og hennes familie ble fraktet ned i kjelleren midt på natten for å bli henrettet 16. juni 1918 i Jekaterinburg, øst for Ural fjellene. Der de hadde sittet i husarrest etter at tsaren fall i 1917. Det var Bolsjevikene som stod for drapene.
De som ble fraktet ned i kjellerne var oss OTMA, vi fire søstrene: Olga f. 1895, Tatjana f. 1897, Maria - kalt Maska, f. 1899 og Anastasia f 1901. 
Lillebroren vår Aleksej f. 1904, máma Aleksandra Feodorovna Romanova, pápa tsar Nikolaj 11, noen tjenere og legen.

Denne utrolige historien handler om Maria, som var forelsket i tjeneren Ivan. De hadde et forhold og han klarte å redde henne, ved at hun simulerte død, etter at han ikke skjøt på henne, men over henne. De skutte skulle fraktes vekk og brennes, men Ivan hjalp Maria av lastebilen, ved hjelp av et simulert uhell underveis. Slik fikk hun friheten og kom seg vekk.
Rene eventyrfortellingen, hvor de mest utrolige ting skjer, samtidig som vi hører historien, historisk sett. Og historien til folket som sultet og frøs, om revolusjonen som oppsto og skylden som ble lagt på tsarfamilien, og den politiske uro som både var under første verdenskrig og innad i Russland. 

Moren, Alexandra hadde organisert og tenkt over hvordan de skulle få med seg verdier, når de skulle flykte. Maria hadde på seg et korsett som var to korsetter sydd sammen og mellom dem lå det fult av smykker og edelsteiner som hun brukte som betalingsmiddel for å komme seg frem. Litt av et eventyrgrep! 
Noen ganger gjorde hun noen dumme grep som jeg ikke hang sammen, eks da hun i Sibir gir en tiara, til noen halvdøde mennesker. En tiara får man ikke sydd inn i et korsett, den er stiv, og ikke fat. (Boka er skrevet med akkurat slike sidespor hele tiden.) 

Maria kommer seg på et tog, der hun treffer den revolusjonære Fanja. Maria sitt mål er å dra tilbake til hjemmet sitt Aleksanderpalasset,Tsarskoje Selo, Petrograd. For lillebroren og Ivan de kom seg også vekk og hun skal møte dem der.
I det store palasset med 1000 rom bodde hun i flere mnd., men en dag måtte hun videre. Hun er helt naiv på alt som skjer i gatene, folk hun treffer og penger osv. Dette blir en fantasifull og morsom fortelling om hennes flukt som ender i Vladivostok.

Samtidig får vi høre historien om søsknene hennes, deres forhold, oppvekst, rikdom osv. Moren som var den sterke og som tsaren lyttet til, men hun var utskjelt av folket pga. av mange ting. Faren som var den lekne og snille far som ville alle vell. Hvordan de endret seg psykisk og fysisk i fangenskapet

Den tredje historien som smetter seg inni mellom de to andre historiene er det historiske som egentlig skjedde og lå bak revolusjonen. Så man kan også betrakte boka som ei litt annerledes historiebok, bare man skjønner hva som er fiksjon og hva som er fakta.

En morsom historie, jeg gjerne skulle ha sett filmet!

Lydboka er lest av Nina Woxholt. Hun leser bra, med god innlevelse og lager ulike stemmer i dialogene, det gjør den mer hørbar, når den varer i så mange timer. Flott utført!

Lydboka utgitt 2018 på Lydbokforlaget
Den varte 24 timer og 20 minutter
Lytte eksemplar fra forlaget.

Jeg startet å lese denne boka i 2015, men den ble lagt til side på grunn av at den var så tykk da jeg hadde lest 1/4 av den. Jeg hadde så mye å gjøre akkurat da, og la den til side. Nå har den kommet ut på lydbok og derfor har jeg endelig fått hørt den.                                                                                                                          Boka kom ut i 12015 på Aschehoug, den er på 719 sider.    
  Dette er absolutt en fin historisk fortelling, som var komponert ganske spennende og hadde mange sidespor hele tiden. Både om historiske hendelser og om eventyrhistorien til Maria på hennes vei, både før og etter Revolusjonen..
Den kunne kanskje vært kuttet ned litt, for noen ganger ble det drar ut litt langt synes jeg. Men, den hadde egnet seg fantastisk bra som film. 
Etter at boka kom ut, fikk den mye positiv blest. Forfatteren var på TV og der fortalte hun om at hun jobbet med bok to. Ja, det håper jeg for den sluttet veldig brått. Hvordan kom hun seg til Amerika, barnet osv?.... jeg vil gjerne lese den også.                                                                                                                                                             

    Grand Duchess Maria nikolaevna.png 
Tsar Nikolaj 11                         Familien i 1913                          Storhertuginnen Maria, Ca 1914 
alle disse bildene er fra Wikipedia


Andre som har lest den:Tine, bøker&bokhyller og sikkert mange flere

Poesifestival og utstillings åpnig i Kunstbanken på Hamar

$
0
0

Nordisk Poesifestival – Rolf Jacobsen dagene på Hamar, 8-11 mars.
 Jeg hadde store planer om å komme meg avgårde på mange av tilbudene. 
Men, jeg fikk bare med meg noen. 

Truls Horvei , fra Stord hadde et flott forestilling på Vinyl&Kaffepå lørdag.
Han leste dikt og spilte sin favoritt musikk innimellom, som Frank Zappa, Pink Floyd osv.
Han har også gitt ut CDer med dikt og musikk som vi fikk høre kutt fra. 
Veldig hyggelig og bra!


Cecilie Løveidnå bosatt i Bergen var på Kunstbanken og hadde opplesning under åpningen av den nye utstillingen. Hun leste fra sin diktsamling "Vandreutstillinger" som hun både fikk Brageprisen og Ibsen-prisen for i 2017. 
Sterke og følsomme dikt som røsker i en. 
Veldig fin å se en forfatter tolke sine egne dikt!

KUNSTBANKEN
 I Kunstbanken åpnet det to utstillinger denne lørdagen "Leire i banken" og Morten Juvet "Cover" 
Direktør for Kunstbanken, Ingrid Blekastad startet

Det er nok første gang 4 kvinner som jobber med keramikk stiller ut i salen i Kunstbanken.
Det er Elisabeth von Krogh som har laget disse krukkene.

Beth Wyller, Elisabeth von Krogh, Nina Malterud og Elisa Helland-Hansen.
En liten smakebit på hva man kan finne på utstillingen

Beth Wyller har jobbet med mange dekorative værk som man finner i Lille sal: disse abstrakt form-tematikk

Elisa Helland-Hansen, hadde med utrolig mange flotte kopper, og kar (ikke avbildet). 
Det ble mange røde merker etterhvert.

Nina Malterud, hadde disse brikkene som man må se og studere hver enkelt på nært hold 

I Hvelvet var det en femte utstiller. Morten Juvet "Cover"
Han illustrert cover til kjente sanger som har kanin-tema i seg.

Det er uventet store malerier, morsomme!

 Elisabeth von Krogh sin krukke i kjelleren må oppleves, den endrer seg hele tiden.

Utstillingen skal stå til 13 mai.

Gardam, Jane "Venner til sist"

$
0
0


Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  
Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.
Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?
Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 
Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).
Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!
Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...
Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 
Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 
Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

Bilderesultat for gardam jane

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

Olafsdottir, Audur Ava "ARR"

$
0
0

Noen ganger må man bort for å finne seg selv!

En fascinerende roman om Jonas 49 år, på Island. Han er frustrert etter at kona Gudrunhar flyttet fra han og samtidig fortalte hun at datteren deres Gudrun Vatnalilja, på 26 år ikke er hans barn. Moren hans, Gudrun er dement og han har blitt er ensom mann, føler han. 
Alle de tre kvinnen han hadde og brydde seg om, alle med navn Gudrun, er ikke hans nære mer?  
Han ser negativt på fremtiden, kall det en midtlivskrise og han ønsker desperat å ta sitt eget liv, men hvordan gjør man det?
Tenk om datteren min finner meg, nei. Han finner ut at han skal reiser vekk, til et farlig land, et krigsherjet land. Der ingen kjenner han,.....

Han pakker, tar med seg noen få ting i en koffert og verktøykassa. Han ankommer Hotell Silence, sammen med en kvinne, hum kom med samme fly som han. Når de ankommer er de tilsammen tre gjester på hotellet, til et hotell som hadde sett bedre dager, et shabby hotell.  Fifi i resepsjonen og søsteren hans Mai, ordner rommene.  Det er en tante som eier stedet, men hvor hun er vet ingen?
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa. 

 Mai har en liten sønn som tydelig bærer preg av å være krigsskadet over hva han har opplevd. Sjarmerende hvordan Jonas bruker tegneterapi for å få han på gli, hva han tegner og fargebruken, spennende. Vi får også høre hvor ille det har vært i landet, alle er såret eller berørt på et eller annet vis, men har en indre drift til å stå på og gå videre, komme igang igjen.

Jonas skjønner seg på praktiske ting og hans drill, blir noe alle vet om etterhvert, han blir etterspurt, her er det mange som trenger meg...... 
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han. 
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert. 
Kvinnen, som han kom sammen med på flyet var derifra, hun drar til hjemplassen sin, han liker henne...Sier ikke mer

Det som slår meg er at jeg den 22.februar var å så Riksteateret sin oppsetning av "En mann med navn Ove", med Sven Nordin. Det var en knall bra forestilling, monolog! 
Det stykket/boka handler også om en mann som vil ta livet sitt, men som hele tiden får en god unnskyldning til å leve videre. 
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.

Tross disse to likhetspunktene likte jeg boka veldig godt. Det er et godt driv i boka og den har masse humor i alt  kaoset. Morsomt å følge Jonas sin utvikling og det han bedriver av nye energi på stedet han kommer til, noe som også setter de andre igang.

Jeg likte Jonas og synes han var en flott fyr!
Han hadde så mye godhet, kjærlighet og så mennesker på en fin måte. Han var så ærlig og likefrem type. 
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på? 
Alt!

Tittelen arr er en meget god tittel på denne boka! Her får vi en videre syn på dette fra et krigsherjet land. Vi har vell alle våre egne arr etterhvert, hvor noen gror fortere enn andre.

Veldig bra bok!

Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

 Audur Ava Olafsdottir, født 1958 er en kjent Islandsk forfatter. Dette er hennes tredje bok.   Jeg er imponert over hvor bra hun skriver om en mann.

Utgitt på PAX, 2018
Utkom på Island 2016
boka har 209 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka:  Tine, Atremisias Verden, Beates bokhjerte

Nilssen, Olaug "Tung tids tale"

$
0
0



 Opplevelsene foreldrene hadde om hvordan et friskt barn blir autist og hjelpen!

De får en sønn, de er lykkelige som alle foreldre. De ser barnet som utvikler seg helt normalt og oppfatter alt, et hundre prosent normal lite barn.  Da David er to år kan han utrolig mye, sanger, setninger og til og med ord på engelsk, en oppvakt liten gutt. 
Moren sier, han var som alle andre barn når han var to år, som treåring kunne han leke og tulle. Allerede som fireåring har han mistet så mye av språket sitt og er svært utagerende, for han finner ikke ordene.
Da han var fire år et, eks: Han kunne springe til heisen i et kjøpesenter og ta den, forsvinne for oss og komme tilbake som om ingenting hadde skjedd, nevner dette heller ikke selv, for har nesten ikke noe språk mer.

Møte med hjelpeapparatet er vanskelig, både psykisk og fysisk å få den hjelp man ønsker. Barnepsykologen sier: Du vet innerst inne at han var psykisk utviklingshemmet, når han gjorde slik? sier hun og noterte bare de ekstreme tilfellene.
Innerst inne visste du det! for hva er vanlig og hva er uvanlig? "han var vårt første barn og vi viste ikke hva vi skulle se etter", sier dere. Noen teorier kommer opp...

En rystende bok, men en viktig bok. Noen tror at bare man vifter med et papir er hjelpen der, slik er det ikke. Hvorfor skal det ta fem mnd. å få et barnesete fra hjelpemiddelsentralen, det er jo viktig sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet i slike situasjoner, i verdens rikeste land. Man oppsøker hjelp for å få det, ikke får bli satt i en kø.


Dette har vært en vanskelig bok for meg å lese, minnene strømmer på. Jeg har selv sloss mot vindmøllene. Å komme hjem til Norge med en søskengruppe adoptivbarn i ulik alder visste vi ikke ville gå på skinner. Eks: Vi stilte krav om morsmål-undervisning for vår 1.klassing, det gikk ikke! Da måtte man være asylsøker, for å få det. Dette var på 90 tallet. Språkopplæring er faktisk ganske viktig prøvde vi å argumentere med og etter et halvt år kom det en sør amerikaner noen timer på skolen. Han var imot adopsjon og understreket det. 
At det til tider ble et helvete når et barn gjorde ting ikke alle andre barn naturlig gjør, ble dette vanskeligheter av , -stjeling av mat, ting, klær osv. Vi satt i mange slike/lignende situasjoner som nevnes i denne boka. 
Når vi ba om råd hos barnevernet ble vi mistrodd og vi måtte til observasjon og fylle ut psykiske skjema-tester. Fylle ut slekts kart over psykiske lidelser i familien og andre diagnoser. Sikker veldig vesentlig for dem, når ungene ikke var av vårt kjøtt og blod engang?
Mye bortkastet tull og møtevirksomhet som kunne vært utnyttet bedre, pga. uvitenhet hos hjelperne, de viste ingenting om nyere forskning og ville ikke ha stoff om det når vi gav dem det i hånda.
At vi var ressurssterke ble brukt mot oss, hele tiden. For ikke å snakke om alle referatene som vi ikke kjente oss igjen i, hverken hva som hadde blitt sagt av dem eller oss. Et kaos, som vokste oss over hodet til tider. 
Men vi holdt ut, holdt hodet kaldt og overlevde.....det er mange år siden, men det ligger i underbevisstheten min. De laget storm i et vannglass uten mening, med normale unger som ikke kunne alle de norske kodene, den gang!

Jeg er også en av de som undres hvorfor dette er en roman? 
Knausgård kaller sine biografiske bøker for romaner også, tja, det er en trend...
Men, boka er like viktig! Egentlig likegyldig hvilken sjanger den er i, det er innholdet som teller!
Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2017, det er egentlig ganske sjokkerende!


Boka fikk Brageprisen i 2017. 
Nå blir romanen teater , det er Riksteateret som setter det opp. Den 30.oktober spilles det på Hamar.

Nominert til Bokbloggerprisen 2017
Utgitt på Samlaget 2017
156 sider

Les andre innlegg om boka : BBP

Vårjevndøgn!

$
0
0

Nå silder det og renner over alt! 

Mjøsa har lagt seg og det er spor på kryss og tvers fra Koigen til Sandvika.
 Hovinsholmen synes midt på bildet, tatt fra Espern.

Vårjevndøgn eller Vårjamndøgn som det heter fra gammelt av sier noe om at natt og dag er like lang.
Det er den 20 mars hvert år, det var noe ikke jeg tenkte på for 37 år siden da jeg sa ja, til min mann i Bærum Rådhus.

HERLIG, nå kommer våren!


Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Svermeren"

$
0
0



Litt av en svermer og egosentrisk drømmer!

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har skrevet et to bind-verk om Knut Hamsun. Dette er del 1 og som han sier bak i boka: Det er umulig å vite sannheten, men han har prøvd så godt han kan å vise til spenningsfeltet mellom vitenskap og kunst. Han har i liten grad gått inn i de litterære verkene, analysert dem, men sier mye om stil, holdninger, ramme for tilblivelsen av bøkene, tidsbildet, pengeverdi og hvordan han var ellers. 

Knud Pedersen ble født 4.august 1859. Faren var skredder fra stussligplassen Skultbakken,Vågå. Han giftet seg oppover i bygdesamfunnet med Tora Olsdatter Garmotræet. Knud var deres fjerde barn. Hele familien, far, mor og de fem barna og Tora sin nerve syke mor flytter nordover til Hamarøy i 1862. Der forpaktet de gården Hamsund.

I 1868 begynte Knud på skolen i nabogården, men han måtte hjelpe til mye hjemme og hos morbroren Hans i prestegården, dit han måtte flytte til når han var ni år. Hos den sterkt religiøse morbroren hadde han det ikke godt, morfaren hadde som mål å tukte arbeidsomhet og disiplin inn i Knut, og han blir tuktet mye og han prøver å rømme derfra mange ganger. 
Knut kom seg vekk i 1874, da han krevde å bli konfirmert i Garmokirka, Lom. Han fikk 252 dager på skolebenken før det lange livet begynte.
Han jobbet med mye forskjellig, visergutt, krambodgutt de første årene. Da han som 18 åring gav ut sin første bok og etter at boka Bjørger kom ut, ble han Handelsmannen Zahl sin yndling. Han lånte han penger og Knut dro til København.

Hans liv de første årene som voksen var ikke enkle, han jobbet hard, dro to ganger til Amerika. Fant ut at det ikke var noe drømmested og fikk mistro til Amerika. Han synes mer og mer å ha anarkistiske sympatier. Han slet med nerve og tuberkulose, men hadde enorme krav til seg selv. Han var nok en "besserwisser" om vi bruker dagens terminologi. Penger hadde han ingen forstand på, jeg ble litt irritert på at han var så ekstrem. Hadde han penger var han Gentleman, som når han holdt store foredrag, også var han lut fattig og måtte selge det han hadde for å overleve.

Kvinnene svermet rundt han når han var på topp, han uttalte: "Jo mer uoppnåelig en kvinne er jo mer opphisset var han". Anna Munch som i 1886 la seg etter han. Alle brevene hun skrev til han som ble mer og mer intense, hun forfølger han og han er ikke interessert. (Jeg har den i bokhylla, «hennes løgnaktige ytre" av Selma Lønning Aarø. Skal leses, den handler om denne kvinnen!)

Han gifter seg med Bergliot i 1889 og de får datteren Victoria. Han spiller bort nesten alle pengene hennes på rulett i utlandet og er ikke mye å tilstede i det ekteskapet. Sult var boken som ble hans gjennombrudd i 1890 og han burde ha mye penger selv? Han likte å spinne myter rundt seg selv som personene han hadde skrevet om i Sult og Mysterier, han er lunefull som Nagel.
I Drøbak bygger Knut huset Maurbakken, rett etter ryker ekteskapet med Bergliot. Litt av en drømmer, denne Knut Hamsun.

Han er på kant med Ibsen og Bjørnson. Georg Brandes synes han er stormannsgal og plukker han fjær etter flær da han har holdt et foredrag. Hamsun er sjalu og vil være den store mester hele tiden. Alle må ta hensyn til han, svært selvopptatt og egosentrisk, synes jeg.

Knut Hamsun er utrolig produktiv og på 28 år utgir han 26 bøker. Han endrer stil fra å være i boka/ speilkabinettet, som i Sult og Mysterier, der han er outsideren.
Pan og Victoria, gjenspeiler hans eget liv som nygift med Bergliot, i nyromantikk stil og hvordan hans dikting blir mer realistisk og folkelivsskildringer som i Rosa og Benoni bøkene. Der bruker han stoff han kjenner fra livet i handelsbodene, som kramkar og draperer det utover landskapet og livet i nordnorge. 
Etter at han gifter seg med Marie og blir bonde er det ekteskapet og jord-dyrking som blir viktig og hans syn på den nye tid. 


I 1908 han treffer Marie Lavik, skuespillerinnen som brøt med foreldrene sine for å bli skuespiller. Hun het egentlig Marie Andersen og ble etterhvert hans kone, de giftet juni 1909. Marie 27 år og Knut 49 år. 
Hvordan kunne en ung kvinne finne seg i å bli hesjet og styrt over på den måten, undrer jeg meg på. Han var skikkelig egosentrisk mann og styrte over andre mennesker? Han nektet henne å være med venner og utøve sitt skuespiller yrke. Han bor borte mye av tiden på hotell eller pensjonat for å kunne skrive, han tengte ro. 

De bosetter seg i Elverum, men etter en stund er det Nord Norge som kaller og de  flytter til Hamarøy, men han følger ikke Marie så hun får hilse på hans gamle mor. Dit må hun drar  alene, det gjør hun gravid med sitt første barn.
Plutselig en dag legger Knut ut eiendommen Skogheim på Hamarøy til salgs, uten å spørre henne. Hun flytter lydig med til Larvik og bor der et års tid før Knut finner ut av at han og fam. skal bli bønder igjen og han kjøper Nørholm. Der blir de boende og hun føder tilsammen fire barn, er hans sekretær når han er hjemme. Hun bestyrer alt og skriver til og med egne bøker, for et arbeidsjern...
Denne kvinnen må jeg finne ut mer om, hun skal med i kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

Dette er en tykk bok, hvor det skjer utrolig mye. Mange morsomme episoder der skreddersønnen Knut syr på kjolen til Marie som skal brukes i Nobelprisutdelingen i 1920 og mange brutale omveltninger man som familie må finne seg i. 
Knut Hamsun vil ikke ha noe mer med datteren Victoria og gjøre når hun traff en engelskmann og bosatte seg i Frankrike. Han hadde ekstremt strenge regler og hvordan man skulle forholde seg til han, og han var tysklandsvennlig. 
Nørholm og gårdsdrift blir veldig viktig for han og han går til rettsak mot broren som også kaller seg Hamsun, uten d. Han tjener sinnsykt mye penger og forbruker utrolig mye på gården, lengselen tilbake til fortiden og jordlengsel. Han skriver om samfunnet som utvikler seg feil veg i Segelfoss by og Markens grøde blir en bok hvor han hyller bonden.

En veldig bra bok, morsom og informativ godt skrevet!
                                       


 Bergliot, Knut sin 1.ste kone og datteren Victoria

 1909 Marie og Knut gifter seg. 2017 fam
NB: alle bildene er fra boka


Biografi De1. Svermer    Del 2. Erobrer, skal jeg ta fatt på i påsken!Den handler tiden fra 1925.
Utgitt på Gyldendal 2003
Sider 448 + mye annen info 495s
Min bok, endelig lest.

Whitehead, Calson " Den underjordiske jernbanen"

$
0
0


Historien om slavejenta Cora som klarte å rømme fra slaveriet i Georgia, Sørstatene

Cora er 16 år, sort slave på farmen Randall i Georgia. Moren til Cora, Mabel har klart å flykte, uten å si ifra til henne. Cora arver en liten grønnsaksflekk, men hun er sint på moren som bare dro og lot henne ble værende alene igjen på plantasjen, et helvete med trakasseringer og tukt hver dag.

Vi hører historien om Cora sin bestemor, hvordan de svarte slavene ble "shippet" til Amerika på begynnelsen av 1800tallet. Alle ble de brennmerket av hver nye eier. Bestemoren var en slave som stadig byttet hender.  Hun ble solgt, byttet bort, solgt osv. mange ganger. Kvinnene fikk ofte mange barn, mange av de døde som små og de som overlevde ble ofte solgt vider når de ble gamle nok til å utføre et stykke arbeid.
Vi hører om sør- statenes menneskesyn og hvordan de blir behandlet gjennom mange generasjoner, dette har jeg jeg lest en del bøker om om det er like forferdelige historier hver gang.

En liten episode: Caesar skulle skjenke vin til en av Randall brødrene som eide farmen, han søler en dråpe vin og får juling. Cora vil hjelpe han og bryr seg, de får begge pryl med pisken - "den nihalede katten". 
Cora og Caesar bestemmer seg for rømme. Caesar har klart å få kontakt med en fluktveg: hem: den underjordiske jernbanen. Det er et begrep som ble brukt for det hemmelige nettverket med hemmelige ruter og trygge hus med folk man kunne stole på. The Underground Railroad). Så tidlig som i 1805 oppstod det en anti-slaveri bevegelseHistorien her er ca fra  1830- 40 tallet.
Her i denne boka har det blitt en reell jernbane, dette ble litt fantasifullt.

Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant  rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen. 

Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.

Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.

Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.

Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.

Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver. 

Selve  historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.

Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.



Denne boka vant Pulitzer-prisen 2017

Helt til slutt: Jeg leste tidligere i år  "Himmelfall"om tsarens fall i Russland, der det også er også var en miks mellom historie og eventyr, den fungert egentlig mer troverdig, synes jeg

Utgitt på Lydbokforlaget i 2017
Lest av Fanny Vaager
Spilletid 9 t.40 min.
Oversatt av Knut Johansen
Lytteeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka, med ulike meninger: Tine, Beathes bokhjerter, Bokelskerinnen

Oppsummering, bøker lest i mars

$
0
0

Mars gikk som en vind, nå er våren her snart!


 En by som Alice. av Nevil Shute, det er en flott klassiker! Spennende med ramme fra krigen og Malaysia i den første delen der den engelske jenta Jean er japans krigsfange på vandring, denne delen bygger på en virkelig hendelse fra krigen. Jean sin grunder og kjærlighetshistorie i Australia. Lydbokforlaget. Veldig bra!

 "Om nettene brukar mor dråpeteljar"Denne diktsamlingen er skrevet av en norsk dubutant, Svanhild Amdal Telnes.. En utrolig følsom og sterk diktsamling, man blir berørt av! 


 Verda er ein skandale av Ragnhild Ravatn. Forfatteren flytter hjem til vestlandet og den handler om det gode livet på landet som forfatter med gode naboer. Nydelig bok!
 Kari F. Brække "Himmelfall", er historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, men på en ny vri fortellerteknisk. En fin miks mellom historie, tidsperspektiv og fiksjon.Lydbokforlaget. Jeg likte denne boka veldig godt!

 Audur Ava Olafsdottir fra Island har skrevet "ARR". En mann ønsker å ta sitt eget liv, men når han reiser til et krigsherjet land finner han seg selv.PAX. Veldig bra!

Jane Gardam "Venner til sist" er tredje boka i serien om Old Filth og hans venner som advokater styrte det engelsk imperiet. Her kommer vi tett innpå dem.Lydbokforlaget Veldig nydelig og flott serie

 Olau Nilssen  "Tung Tids Tale" er en voldsom sterk liten bok om å ha et Psykisk Utviklingshemmet barn og alt papir og møteproblematikken rundt det å få den daglige hjelpen man trenger, for ikke å bli helt utslitt.           Boka fikk Bragerprisen 2017 og er nominert til Bokbloggerprisen. Riksteateret setter den nå opp som teater.

Kollogen sin biografi om  "Hamsun, Svermere"  dette er Del 1 Fra barndom og fram  til 1925. En god biografi, god informasjon om tiden, strevet med å skrivet, spillegalskap, kjærlighet og livet ellers! Gyldendal. Veldig bra!
 Den underjordiske jernbanen, Handler om hvordan noen slavene klarte og rømme og hvordan noen personer livnærte seg av å finne rømte fanger. En historie om slavehandel og hvordan de hvite så på sorte mennesker i Amerika på 1800 tallet. Det fantes også mange gode hjelpere på vegen.
Historisk bra fortelling om slaver og Amerika!
Boka fikk Pulitzer-prisen  2017
 Ruinens Form er en Colombiansk bok om Colombia, kriger, konspirasjonsteorier. korrupsjon og om å være forfatter. En veldig spesiell bok. Jeg skal skrive omtale om den så fort som mulig.
7 Romaner
1 Essaysamling
1 Biografi
1 Diktsamling
= 10 bøker, noe jeg er veldig fornøyd med, for mange av dem var skikkelig tykke.

Dette har vært en måned hvor jeg via bok-verdenen har fartet rundt i Malaysia i to av bøkene, Australia, Russland, Island og et krigsherjet land?, England, USA, Norge og Colombia.

Kost meg masse i sola og gått på ski nå i påsken. Herlig! 


Våren er på vei i vinduskarmen!


Vasquez, Jean Gabriel "Ruinene form"

$
0
0

En veldig spesiell bok fra Colombia, den handler om konspirasjonsteorier, korrupsjon og om å være forfatter 

Dette er andre bok jeg leser av denne forfatteren. Den første var "Lyden av ting som faller", en god bok fra Colombia. Ta gjerne en titt på den lenka. Denne boka refererer han fra mange ganger i denne boka også. Jeg er så fascinert over hans historier fra Colombia. Veldig mye av hva som skjedde politisk, sosialt og i narkoverden er også her svært vesentlige deler av denne fortellinga. 
Dette er en bok som handler om svært mye, men en lite smak får du.

Til Boka:
Boka er skrevet med Jean Gabriel Vasques som forteller, hovedpersonen er derfor jeg.  Vi venter på at min kone M som skal føde våre tvilling døtre, men hun er bare i 24 uke og har ligget på sykehuset i flere uker allerede, vi er redd for en for tidlig fødsel og alt for tidlige to premature barn. Hun ble liggende på sykehuset i mange uker, der traff jeg igjen, min gamle venn. Francisco Benavides er kirurg og jeg ble kjent med han da han fjernet en klump i kjeven min for mange år siden i 1996. Jeg ble kjent med Benavides og ble invitert hjem til han. Der traff jeg en venn av Benavides, advokat Carlos Carballo. Han ble jeg så sint på at jeg kastet et glass på han.
Vi er i 2014, jeg ser på tv at min venn Carlos Carballo blir ført inn i en politibil. Han har gjort innbrudd i et museum, for å stjele en dress med fire kulehull som tilhørte Gaitan, som ble drept i 1948! 

Historien handler om en besettelse av hva som egentlig skjedde med Jorge Eliécer Gaitán, han var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia, da han ble skutt på åpen gate den 9. april 1948. Han var presidentkandidat og folkets helt. Mordet på han ble innledningen til borgerkrigen i Colombia fra 1948 til 1965. Det var hans motstander Juan Roa Sierra som av folkemengden ble beskyldt for å ha drept presidentkandidaten.
Her snakker vi om en mann som var like kjent i Sør-Amerika som mordet på Kennedy, Kennedy gåten fra 1963. Hvem skjøt egentlig? 
Oswald ble fengslet, men var han alene? 
Masse konspirasjonsteorier finnes, se: The Zapruder Film
Oswald var Kommunist og Roa var nazisympatitør, her er det mange konspirasjonsteorier som svirrer.....

Carballo er advokat og besatt av å finne ut alt om dette. Jeg møter han igjen i min forfattervenn sin begravelse R.H, en god venn jeg har kjent siden studietiden. Carballo leser alt jeg skriver og vi liker det samme. De diskuterer Orson Wells han med filmen Citizen Kane, den verdensberømte filmen fra 1941. Hvorfor kom ikke han til Colombia, men har skrevet noveller om at han har vært her... 
Carballo vil at jeg skal skrive en historie, som han sier R.H. har påbegynt. Du må gjøre den ferdig. Han kommer med et papir som viser at R.H. ønsket det, kona til avdøde forfatter avviser dokumentet som løgn og fantasier. Det er mange spenningsmomenter. 

Døtrene mine ble tatt med keisersnitt i 33 uke. De kommer hjem men de er helt avhengig av oksygenbeholderene. Men når jeg glemmer å møte kona og ungene på kontroll på sykehuset eksploderer hun over min egoisme, som selvopptatt forfatter. 

Vasquez flyttet fra Bogota til Barcelona allerede i 1996, han ville vekk fra all volden i Colombia. Boka har med mange historiske hendelser og utrolig mye om Escobar/narkostridigheter og mye av det
 som skjedde av bomber i Bogota og særlig i Medellin. Dette husker jeg veldig godt fordi jeg var der i noen uker på slutten av 80 tallet og det var voldsomt med væpna vakter og politi over alt i Andesfjellene.

Etter 16 år i Barcelona, flyttet han og familien hjem til Colombia igjen. Han møter igjen Benavides, som han hadde løyet for angående en hemmelighet han hadde fortalt til Carballo om noen gjenstander. Benavides hadde hatt et innbrudd og var sjokkert det. Egentlig rene kriminalromanen midt oppi alt.

Etter å ha flyttet tilbake til Bogota gjenopptar han kontakten med Carballo, han jobber hver natt med en radiosending «Nattuglen" Der er Vasques invitert som gjest og da kommer drapet på Rafael Uribe Uribe 15. oktober 1914 opp. 
Her kommer det opp veldig mye spennende om hva som har skjedd i Colombia opp gjennom tiden av uro og politikk.

Det ble veldig mye om saken R. U. Uribe og etterforskningen etterhvert, men på slutten av boka skjønte jeg hvorfor det var med. (men det var kjedelig, litt eventyraktig der og da).
Boka avsluttes med at vi skjønner Carballo sin søken etter sannheten, og slutten likte jeg veldig godt
  

Jeg likte historien veldig godt, den har fine historiske korrekte skildringer og historier. Den var tykk og litt seig å lese, ikke fordi den var kjedelig, men på grunn av at jeg måtte slå opp og undersøke litt mer underveis. 
Veldig mange henvisninger og diktere jeg bare måtte sjekke opp underveis som han henviser til. Han underviser i litteratur og det ender med at vi som leser også får litt av en undervisning i hvor ulike forfattere har hentet sine personer fra. 
Eks: Hvor G. Marques henter sine romanfigurer fra til boka "hundre års ensomhet" og hvordan han løy ang. når han var født. Mange spennende og fine detaljer.

Alle kjenner vi jo til Ingrid Bertancourt sin opplevelse med å sitte 6 og 1/2 år i fangenskap i Colombia. 

.
Bilde fra coveret av forfatteren, han regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Han har fått mange høythengende priser for bøkene sine.

Utgitt på Aschehoug, 2018
Utgitt i 2015 orginaltittel: La forma de las ruinas
Boka har 522 sider
Norsk oversettelse: Christian Rugstad
Leseeksemplar fra forlaget.


Kove, Torill "Hvor skal kattene bo?

$
0
0

Ordfrie bøker. Det er bare tittelen som har tekst! 

Torill Kove kjenner man fra flere animasjonsfilmer og jeg liker uttrykket hennes veldig godt. 
Jeg liker måten hun tegner på som ikke virker skremmende for barn. Det er så enkle tegninger at barn identifisere seg med dem og vi kan kose oss med dem som voksne. 

Her har jeg ikke tenkt at dette skal bli helt ord fritt, boka har 40 sider, med ulike størrelser på tegningene, noen ganger mange små på ei side, uten bakgrunn og noen ganger helsider. Jeg skal vise 7 bilder, tilfeldig tatt i boka.
Tenk hvor mye man kan tolke dette til.   
Med de to kattene som liker hverandre like godt som oss, fullkomment!

Full familielykke! 
Men er det bare kattene de snakker  med ? .....

Alt ser ut som det har skjært seg. 
Katter er følsomme dyr så de merker at paret ikke snakker sammen, de er 
heller ikke gode venner mer slik de sitter i sofaen. Lite lek, bare taushet og grublerier!

Fine tegninger, med enkel og tydelig strek som sier noe om at her må vi kattene holde sammen.
De voksne bare kjefter, uff så redde vi blir av alt bråket! 
Paret flytter fra hverandre, med hver sin katt.

Jeg vil ha oppmerksomhet jeg også, sier pusekatten, det er så ensomt..


Besøk av den andre, se hvordan vi koser oss sammen. 
Helt ned i tåspissene!

Kattene finner ut at de skal stikke av, hva oppnår de da?
Veldig flott og fortellende bilde, man kan snakke mye rundt.
Om de vil vite hva paret gjorde må du finne det ut selv og ta en titt på boka. 
En søt fortelling!

Ordfrie bøker er et helt fantastisk bra tiltak! Ordfrie bøker er noe Gyldendal startet med i 2016. Det er en flott og morsom form for bøker.
Barn i alle aldre og sammen med voksne kan man tolke teksten, slik man vil. Kanskje nærme seg et tema som ikke handler om katter i det hele tatt. Det kan være et fint samtaleevne og starte opp med, kanskje starten på en samtale rundt et samlivsbrudd, tenker jeg. For det de voksne som bestemmer og hva vil de små? De har sjelden noen meninger og om de har det  blir de hørt?

Målgruppa er 6-9 år, de kan ved hjelp av denne boka få en spesielle mestringsfølelse av å ha lest en hel bok. Denne boka har veldig tydelige gode illustrasjoner, klare farger som er lett å tolke og detaljer tross den enkle streken. Barna vil kunne oppdage tegn, mønstre og lære seg til å tolke visuelle bilder, noe barn ofte tolker raskt og skjønner. 
Det er en god variasjon mellom helt enkle bilder uten perspektiv og bilder hvor hele flaten er tatt i bruk. Der er det flere bildeflater som kan diskuteres, som forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Hva skjer i samspillet mellom dem når lyskjeglene kommer inn? Er det flere med lommelykt i skogen?

Å lære å se er viktig og det opplever de i denne boka! F
En flott bok!

Torill Kove, født på Hamar, men bor i Canada. Hennes animasjonsfilm "Den danske Dikteren" fikk hun i 2006 Oscar for og i 2015 ble det Oscar for beste animerte kortfilm som het "Moulton og meg".

Utgivelse: 5 april 2018, Gyldendal
sider: 40
ISBN/EAN: 9788205499829
Leseeksemplar fra forlaget

Innlandsutstillingen, Galleri Hamar Kulturhus

$
0
0

   Innlandsutstillingen 2018

Velkommen til åpning av Innlandsutstillingen 2018, Galleri Hamar Kulturhus
Lørdag 7 april kl.12 
Her kan du oppleve en bredde av spennende verk av kunstnere fra Innlandsregionen. Utstillingen åpnes av ordfører Einar Busterud og kulturhusleder Terje Gloppen. Programansvarlig ved Hamar kulturhus, Mocci Ryen, er konferansier.

     I tillegg blir det musikalske innslag ved "Innlandsbandet", Narum,



Jeg fikk juryert inn to av mine bilder.

I år slår vi tidligere rekorder med hele 99 søkere! Juryen   har nå  gjennomgått totalt 264 verk og funnet frem til 51 verk som antas til Innlandsutstillingen. Alle av kunstnere med tilknytning til Innlandet.


Disse har blitt antatt til å stille ut sine verker på Innlandsutstillingen 2018:
Magdalena Bak,  Anne Bekkelund,  Ane Olivia Langgaard Berntsen, Anne Karine Brandanger, Stein Brohjem, Torunn Rise Børresen,  Tone Dalby, Line Adele Doksrud, Tove Edvardsen, Lillian Egeberg, Anita Løkken Evensen, Rannveig Funderud, Frederik Garshol,  Anders Øystein Gimse, Tøri Gjendal, Vivi-Ann B  Gjersing, Ståle Hansen, Frank W. Heiertz, Maja Hellenæs, Eva Laila Hilsen, Inge Iversen, Eirik Jeistad, Sissel Schlømer Johansen, Arnfinn Johnsen, Ingun Kleppan, Ellen Larsson, Ingema Hoff Motzfeldt, Torunn Elisabeth Nielsen, Bente Hestnes Nyutstumoen, Yvonne Rannestad        Olsby, Kristine Onsrud, Asbjørn Petershagen, Maria Natalie Skjeset, Kristin Skrivervik, Åge Willy Skåret, Evy Stensby, Helga Drude Storbekken og Tiril Sæverud.

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,

$
0
0



Biografien om Knut Hamsun:Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.
Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.
Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.
Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.
Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.
Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:
Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.
Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.
Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.
Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.
Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49
Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 
Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.


Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.
 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.
Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 
Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009
Boka utkom i 2004


Hamsun Knut "Konene ved vannposten"

$
0
0


Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.
Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.
Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?
Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.
Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?
De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.
Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36
Utgitt 1920,
Lydbokforlaget 2009
Lånt på biblioteket

Aisato, Lisa "Snokeboka"

$
0
0

Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  


Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.
Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!


Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.
Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.


Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.
Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!


Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato,er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte

Gjernes Birgit "Marie Hamsun, et livsbilde"

$
0
0
  
Biografi om Marie Hamsun.
Marie Hamsun f. 19. november 1881 på Elverum – 1969 Nørholm, hun var skuespiller, forfatter og gift med Knut Hamsun
Jeg har lest så mye om Knut Hamsun(1859 – 1952) og føler at kona hans Marie må ha vært en utrolig person som har klart å holde ut med han. Jeg fikk vite en del om henne i Kolloen sine to bøker om Knut, men vil gjerne vite mer. Jeg dro på biblioteket og fant meg tre biografier om og av Marie Hamsun. 
Denne boka er skrevet av kulturjournalisten Birgit Gjernes, de ble kjent sommeren 1959 på Nørholm  og de to holdt kontakt de siste tiårene Marie Hamsun levde. 

 Marie Andersen var av bondeslekt. Hun var eldste barnet og moren Gjertrud og Carl fikk etter hvert 9 barn til hvorav 7 vokste opp. Foreldrene hadde en butikk i Leiret i Elverum, når prisene falt på tømmer i midten av åttiårene gikk den konkurs. Det ble tvangsauksjon og de overtok en ny butikk som også gikk konkurs. De ble «Konkursfanter». Faren Carl ble forsikringsagent og de kjøpte et vanskjøttet og i dårlig stand gårdsbruk i Strandbygda, Elverum. De hadde heldigvis en sæter «Nupen» som gikk godt. Marie gikk på Svanåsen skole og var gjeter og måtte passe søsknene, hun måtte arbeid som en voksen, fra hun var liten. De solgte gården i 1897og flyttet til Kristiania.


                                 Marie som Agnes i Ibsen sitt stykke "Brand " i 1905
Marie gikk på Ragna Nielsen private middelskole og fikk studenteksamen i 1902. Hun fikk skolejobb i Solør, men hadde en stor interesse for teater. Hun traff  skuespilleren Dore Lavik og blir med hans trupp. Dette er en stor tragedie for foreldrene og de klarer ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, de var samboere i seks år. Lavik vil sette opp Hamsun sitt stykke og Marie skulle spille dette på Nasjonalteateret, slik treffer hun Knut Hamsun.
En lang kjærlighets historie, med sykdom og Dore som dør. Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det skjønte hun tidlig. Han kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk. Knut fikk sin skilsmisse i april og 49 år gammel giftet han seg med Marie på 26, (det var 23 år mellom dem). De gifter seg 25. juni 1909. Allerede noen uker etter drar han fra henne for å være sammen med datteren Victoria og skrive. De flyttet etterhvert til Elverum, men var på utkikk etter en gård.

De fikk tak i Skogheim på Hamarøy, en gård på 100 mål. De flytter dit i 1911, bare noen kilometer fra Hamsund der Tora, Knut sin mor bodde. Tore ble født 1912 og de fikk fire barn på fem år.  Marie følte seg som en sjømannshustru, for Knut var stadig på farten. 
Marie var lykkelig og hadde tre nordlandskuer og gris, hun var litt av et arbeidsjern tidlig og seint. Etter 6 år finner Knut ut at de skal selge og de flytter til Larvik. Der bor de i et år, men liker seg ikke. Knut skriver på Markens grøde og har en drøm om jord, da er Knut nesten 60 år.
Nørholm var et gammelt herresete fra dansketiden, uten vann og lys. Det lå vakkert til, men Marie ville helst flytte tilbake til Hamarøy, men i 1918 kom flyttelasset til Nørholm. Hun elsket å jobbe i hagen, «Min største glede er arbeidsgleden», sa Marie


Med barna på Nørholm: Barna vokste opp. Knut var ofte urimelig på småting, når barna kranglet, men han var en snill far. Han regjerte og tok raske beslutninger,hun var langsint. 
Tore 1912-1995, maler hennes eldste sønn ble Marie sin beste og fortrolige venn. 
Arild 1914- 1988 overtok gården. Ellinor 1916-1987 var skuespiller men slet med store psykiske problemer, hun ble lobotomert to ganger. Cecilia 1917-1985 slet også med psykisk problemer. Begge søstrene var ut og inn av institusjoner.
Marie drømte om å stå på scenen igjen og i 1922 fikk hun dra på opplesningsturne i Tyskland.
Rettsaken mot Marie Hamsun i Grimstad tinghus 23. august 1946. Marie har på seg sølvcapen, selv om det var en fin sommerdag.
Marie var lojal mot Knut og hva han men mente under krigen. Marie og sønnen var medlemmer av NS, ikke Knut. 26 mai 1945 ble de informert og satt i husarrest, det skulle gå fem år før de møttes igjen. Tore satt sin straff på Grini og Arild i Åkebergveien og i Arendal.
En langhistorie ble rettsoppgjøret, noe jeg har skrevet om HER


Marie mellom Leif Hammer og Arne Johnson Ved utdelingen av Kirke og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958.

Marie gav ut «Smaadikt» i 1922, Knut like diktene hennes og oppmuntret henne. Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut likte ikke at jeg skrev romaner, men var stolt over barnebøkene mine.
 Marie var på mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Dette synes hun var veldig greit, for det var nærmest borgerkrig mellom ektefellene. Nørholm var et ensomt sted hvor de knapt snakket sammen.

Etter krigen var de pålagt å betale mange bøter og fra 1957 fant de ut at de kunne tjene litt penger på omvisning, Marie var da 76 år. Hun viste grupper rundt i mange år, før hun ikke orket mer, sammen med seg hadde hun svigerdatteren Brit og eldste barnebarnet Anne Marie som overtok jobben etter hvert. Det var på en sånn visning forfatteren ble kjent med Marie i 1959. 


  
Marie ble gravlagt etter hennes eget ønske ved siden av Esben som døde i en trafikkulykke vel 20 år gammel, på Eide kirkegård. Hun var så glad og opptatt av barnebarna sine.


Marie under maleriet av Knut. 
Atskillelsen hadde vært en tragedie for begge. Nørholm hadde forfalt, taket lakk og malingen flasset. Marie ofret seg for å stelle så godt hun kunne med få midler. Marie skammet seg over at det ikke var penger så Knut fikk ordentlige klær den siste tiden han levde. De hadde heller ikke penger til begravelsen da Knut døde.  De var fem rundt kisten i hans begravelse, ingen prest, ingen taler, ingen blomster og det gikk åtte år før urnen kom i jorden. «fattigdommen var det verste av alt» minnes hun.
Marie var en kunstnersjel og likte å ha det vakkert rundt seg, både inne og i hagen.
Hennes nevø Kai Fjell, prøvde hun å støtte så godt hun kunne, med oppdrag i Gyldendal, men det falt ikke i smak hos dem.
Jeg har en opplevelse av at Marie var en god kvinne, som gjorde så hun kunne, det var mange stunder hun følte seg alene med barna, og at de to døtrene slet psykisk var tungt for henne, hun hadde mange tunge stunder, men også gleder i livet.
Marie døde på Nørholm den 4. august 1967, på Knut sin 110 årsdag, bitter og resignert, trett av dage.
Teksten på bildet: Kjære fru Birgit. Takk for alt. Marie Hamsun 14/12 - 68.

I forordet skriver forfatteren: sitat Marie var et menneske mange mente noe om. Sterk og dominerende, sa noen. Svak og ettergivende på samme tid, sier sønnen Tore som var hennes gode venn. Om hun var politisk svarte hun: «Jeg måtte rette meg etter den kongen jeg var gift med i det som i alt annet»
Birgit skriver: Marie var et menneske som hadde lett for latter og lett for tårer og kunne bli veldig rasende. Glad og slagferdig, men med en melankoli som etter hvert ga seg sterkere utslag. Full av kjærlighet og omsorg for sine nærmeste, men med liten evne til å være lykkelig. Liten tro på seg selv.
Hun var et betydelig menneske. Det viste seg i måten hun håndterte livet med Knut Hamsun på. Og selv om hun som regel føyet seg, beholdt hun en indre styrke, som særlig kom til uttrykk i årene etter krigen.

Boka er litt mye frem og tilbake i tid, litt vanskelig å følge kronologisk hva som skjedde. Men en personlig og fin bok fra en som tydeligvis kjente Marie godt og hadde fått mye informasjon av henne gjennom de gode samtaler med Marie Hamsun, og hennes familie.

Jeg skal nå til slutt ta en titt på Marie Hamsun sine egne selvbiografiske bøker Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959).
 Dette ble et skjematisk overblikk over Marie Hamsun, men jeg skal hedre henne ved å lage et smykke tilegnet henne til mitt Hommage til ..., prosjekt.

Utgitt på Aschehoug, 1994
Sider 185
ISBN 82-03-17201-6
lånt, biblioteket

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

$
0
0

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.
Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...
Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999
Av Samlaget i 2018, 171 sider
Oversatt av Kristin Sørsdal
Lånt på biblioteket

Ferrante, Elena "Natt på stranda"

$
0
0

Barnebok fra Ferrante!

Det er denne dukken Celina, på forsiden som er fortelleren. Eieren er Mati, ei lita jente som snakker mye med dukken sin. En dag kommer faren til Mati med en pusekatt til henne og da leker ikke Mati mer med meg bare den dumme katten Minu. Hva skal jeg finne på, her jeg sitter på stranden?
De går hjem uten meg.....

Det blir kveld og strandmannen "Den slemme" som rydder og raker stranda kommer. Jeg havner i en haug med annet skrot. Så ser han meg og tar navneskiltet mitt"Celina". Hun opplever forferdelig redsel og mange vonde ting, uuhhææ...

Der kom det mørke dyret og reddet meg, pusekatten Minu. Han løper avgårde med meg. Vi springer inn i skogen og mot gråten til en jente jeg kjenner. Det er Mati som ikke har sovet, hun har grått hele natten fordi jeg har vært borte.

Da, blir de lykkelige sammen igjen. Da er de ikke to gode venner, men tre.

Illustrasjoner av Mara Cerri, her fikk du fire av bildene. Det er følelse ladede og gode illustrasjoner. Ser man feks inn i øynene til Mati, ser man katten. Veldig store kontraster i farger og stemning på tegningen, det gjør dem spennende. Veldig gode illustrasjoner. Det står bakerst i boka at Mara Cheri er en veldig kjent illustratør og samarbeider med flere tidsskrift og aviser.

Natten på stranden har mange av nattens sterke redsler i seg, med skremmende tanker på hva som kan skje og grunnleggende  tanker som sjalusi, frykt og kjærlighet. Det er tematikk hun bruker både til voksne og nå i denne barnboka, det er spennende å oppleve. Boka har bare 38 sider, men det kan være en god bok å snakke med et barn om følelser. Dette vil naturligvis avhengig av alderen på barnet.
Målgruppa er ment for 3-11åringer. Det er en stor målgruppe, men jeg tror det vil fungere for hele målgruppa og få gode samtaler med barna etter å ha lest den sammen. Jenta, Mati bor sammen med mor og treffer far bare i helgene, det er også tematikk.  Boka har stor og god leselig skrift.

En god barnebok!

Utgitt 2017 på Samlaget
Originaltittel :La spiaggia de notte
Billedbok for barn, 38 sider, målgruppe 3-11år
Sjanger: Fortelling, nynorsk
Lånt på biblioteket

Viewing all 1472 articles
Browse latest View live